Nykommeren Daniel Kvammen fikk æren av å vise noe uheldige Morten Myklebust fra fredagens konsert, hvordan man også kan løse melodisk visesang uten å nødvendigvis miste oppmerksomhet. Hemmelighten ligger i backingbandet. Der Myklebust måtte dra hele sulamitten på egen hånd, kunne Kvammen hvile sine musikalske sprang på en banjo, steel guitar, óg en kvinnelig backingvokal. I den såre sounden Kvammen presenterer hjelper det umåtelig mye å ha en kvinnestemme i harmoniene, og et og annet seigt banjoslag bidrar ytterligere til å løfte låtkvaliteten.
Men, det skal sies; forrige gang jeg så Daniel Kvammen var foran 50-60 mennesker i et hus på Uranienborg under Novafest i Oslo - da helt uten backing. Også da holdt den sjarmerende Geilo-gutten høy kvalitet. Likevel må bandet gis honnør for å ha løftet denne konserten enda et hakk fra den gang.
Honnør også til meg for å ikke ha nevnt Stein Torleif Bjella før nå. Kvammen har nok litt å gå på hva gjelder lyrikk, men han har da også noen år å gå på i forhold til forbildet Bjella. Lykke til, Daniel!
Foto: Eva Sørløkk
