Denne bergensjenta har vært notorisk for ymse konserter i skarrebyens bakgater. Oppmerksomheten gjennom denne kanalen, har beundringsverdig nok ført til en spot på Slottsfjell sin line-up i år.

Og dette forbauser meg litt. På scenen planter Tuv seg på en stol med en basstromme foran seg, og gitaren i fanget, som hun klimprer enkelt på. Stemmen hennes er dessverre heller ikke noe tess. Er det tekstene, da, som folk faller pladask for? Greit nok det, men musikalsk sett når ikke dette de store høydene.

Uten å vite navnet er det likevel én låt som trekker meg litt mot musikken hennes. Resten av tiden ser jeg ikke storheten eller nyvinningen ved dette. På Facebook-siden hennes betegner hun sjangeren hun spiller som shabby-chic, som gir meg ytterligere mistanker, sammen med hennes absurde 80-talls bilder, om at det er en spøk her et sted.

Tanken om at et backingband kunne forbedret uttrykket hennes streifer meg så vidt mens jeg sitter på plenen foran Tårnlunden. Men her og nå gjør det som presenteres at jeg ikke er sikker på om dette er spøk eller alvor, og tenker heller at dette kanskje er noe som har større sjarm en fuktig kveld i Bergens mørklagte og smale gater.

Foto: Nicolay Woldsdal