Jonathan Wilson er selvsagt en artist det knyttes en del forventninger til. Det er i og for seg rettferdig - den langhårede psykedelikeren slapp i fjor høst et av 2013s sterkeste album, Fanfare, og dermed var det mye spenning forbundet med overgangen til live. Derfor samlet deg seg en stor flokk mennesker foran Øyas Vindfruen-scene onsdag ettermiddag.
Bandet han har med seg består nesten utelukkende av like langhårede (og rusede) medlemmer, og en trommis med Gram Parsons-hyllest på t-skjorta. Det er aldri tvil om at bandet er godt innspilt, og de lange, ofte altfor sløye gitarsoloene blir et godt symptom på ettermiddagens Wilson-opptreden. Det drar ut i det vide og det brede, og hele settet høres egentlig ut som én lang sang. Nå er jo selvsagt Wilsons låter lange også på plate, og der fungerer de også meget godt. Likevel mister publikum litt tålmodigheten når den ørtende gospelorgelsoloen dras ut i timinuttersklassen.
Jonathan Wilson er en formidabel psych/bluesrock-artist, med klar forankring i 70-tallet - men nesten trassig uvillig til å eksperimentere utenfor den rimelig smale gangen det gir ham. Derfor endte det med en temmelig langtekkelig konsert i går, selv om materialet må sies å være meget sterkt.
Foto: Øyafestivalen
FLERE KONSERTER
Aurora på Sentrum Scene
Sitt egne absurde, herlige og magiske selv på sitt absolutt beste
The Soundtrack of Our Lives på Rockefeller
Sprechen Sie Rock?
The Gaslight Anthem på Sentrum Scene
The Gaslight Anthem vartet opp med skikkelig New Jersey-rock på sin første Oslokonsert etter pausen >>
Brad Paisley i Oslo Spektrum
Countryhelten Brad Paisley spilte for et utsolgt - men ikke helt overbevist - Oslo Spektrum i går kveld >>
Emilie Nicolas på Operaen
Singer-songwriter Emilie Nicolas wooed the crowd at the first of two sold out concerts on Sunday at Operaen >>