For noen år tilbake spile kjærlige Bright Eyes en nokså søvndyssende konsert på Hovefestivalen sin Amfi-scene. Tre år senere står frontmann Conor Oberst på Øya sin Amfi-scene uten resten av Bright Eyes. Denne karen har nemlig klart å opparbeide seg en god solokarriere ved siden av hovedbandet, senest med utgivelsen Upside Down Mountain.

Dagens opptreden, der han gjemmer seg bak solbriller og en svær, sort hatt, drar inn mye materiale fra nevnte album. Oberst glemmer dog ikke sine gamle storheter også, og byr også på låter fra hans Bright Eyes-katalog som Soul Singer In A Session Band, Old Soul Song (For The New Order) og Another Travelin’, de to siste fra klassiske I’m Wide Awake, It’s Morning. Denne blandingen av solomateriale og Bright Eyes-låter føles delvis nødvendig for at Oberst skal fange oppmerksomheten. Men når han trøkker på, og backingbandet Dawes (forøvrig veldig dyktige) henger med, som de gjør hele konserten, setter det en støkk i deg.

Conor Oberst vil ikke være den mest minneverdige konserten som var på årets Øyafestival, selv om det var en deilig time (45 minutter?) med americana i solsteiken, og det skal man ikke kimse av.

Foto: Øyafestivalen