Som frontfigur for A-ha, Norges største musikalske eksport gjennom tidene, med hits som Take on Me, The Sun Always Shines on T.V og The Living Daylights, har Harket opparbeidet seg et vel etablert navn verden over. Ved siden av har han også drevet en solokarriere, som startet allerede på 90-tallet. Selv om han ikke har klart å nå like store høyder alene som med A-ha, har de fleste av hans album mottatt gode anmeldelser. Sin posisjon beviste han igjen tidligere i år, da hans nyeste plate Brother oppnådde gode listeplasseringer i både Storbritannia, og Tyskland.

Gårsdagens konsert var Harkets første i Bergen på fire år. Hans forrige bergensbesøk fant sted på Brann Stadion, hvor et A-ha på sin Norgesrunde under Ending on a High Note Tour gledet over 25.000 tilskuere med et glimrende gjenhør med utallige klassikere. Verftet rommer atskillig færre tilskuere, men til gjengjeld gir lokalet en unik mulighet for å oppleve en av Norges fremste vokalister på nært hold. Lyden i lokalet er nemlig overraskende god. Etter at Røkeriet ble pusset opp i 2012, har det blitt arrangert flere konserter her med vel etablerte band. Akustikken har vært aldeles fremragende på konserter etter oppussingen, og under Harkets oppvisning opplever publikum et tilnærmet perfeksjonistisk lydbilde.

Siden A-ha ble oppløst har Harket gitt ut to soloalbum som har høstet god kritikk både i fedrelandet og utlandet. Setlisten distanserer seg fra glansdagenes godlåter, og fokuserer fullt og helt på Morten Harkets personlige verker. Størstedelen av settet er naturlig nok sentrert rundt sisteplaten Brother, mens det også blir spilt flere låter fra hans best kjente soloplate, Wild Seeds. Som soloartist har Harket stil endret seg til et mer alternativt lyd bilde, ikke helt ulikt en av hans største inspirasjonskilder U2. Gitarene er mer i sentrum enn tangentene var i A-ha, noe man merker ekstra godt live. Der Harkets vokalegenskaper var sentralt i A-ha, får vi nå sett at han også er en svært habil gitarist. Dessuten får han god hjelp av flere dyktige musikere live, som får vel fortjent skryt av hovedmannen underveis. Harket benytter også anledningen til å skryte av Bergen som konsertby, og at det alltid er gøy å spille her (hvilket publikum selvsagt allerede vet).

Til tross for godt engasjement fra publikums side under de første låtene, dabber det litt av etter hvert, og stemningen blir gradvis synkende. Noe særlig til allsang blir det heller ikke å oppdrive, og den gode stemningen forsvinner sakte, men sikkert. Da blir det også for langt mellom høydepunktene, hvilket setter sitt preg på konserten. Midtveis synger Harket en låt som ikke kom med på den endelige utgaven av Brother, men som han liker så godt at han synger uansett. Did I Leave You Behind er en svært god låt som det er et mysterium at ikke kom med på albumet; den er nemlig definitivt et av kveldens beste låter. Resten av showet er av varierende kvalitet. Først mot slutten av det ordinære settet blir det liv i publikum.

Harket bestemmer seg for å avslutte konserten med å spille en coverlåt av bandet som var en stor innflytelse på A-ha; the Everly Brothers. Ikke Crying in the Rain, men en unplugged -versjon av Let it Be Me. En fantastisk hyllest til Phil Everly, som døde i fjor. Kun akkompagnert av akustisk gitar og korist, fremfører Harket et nydelig stykke musikk som avslutter en jevnt over god dag på jobb.

Foto: Tord Litleskare / www.tordlitleskarephoto.com