Men, nei da. Slipknot i 2015 er liv laga, selv om deres siste album .5: The Gray Chapter ikke akkurat er deres beste. Fra scenen er bandet like kompakt og hardtslående som alltid, og det låter sultent og hissig. Veldig hissig.
Våre ni menn startet ballet med XIX-introen før teppet gikk og vi fikk en brutal Sarcastrophe etterfulgt av Iowa-klassikerne The Heretic Anthem og My Plague.
Sistnevnte fikk frem allsangen etter at Corey Taylor smisket med at Oslo var "My all time fucking favorite cities", samtidig som han beklagde at det var så lenge siden sist (Spektrum, november 2008).
Og Taylor var i praktslag i Oslo Spektrum tirsdag. Under The Devil In I viste han hele spekteret, med et følelsesladet vers med "nedevokal", før det eksploderte i fullt sinne i refrengene (selv om han fikk litt samplehjelp).
Under Psychosocial, et av få stoppesteder fra All Hope Is Gone, var hele gulvet som en maurtue foran scenen, med en brutal moshpit der både sko, jakker og skjorter etterhvert var i lufta. Gulvgalskapen fortsatte inn i en av kveldens mest brutale låter; The Negative One.
Det låt tett og fett fra Slipknot i Oslo Spektrum tirsdag. De er ni mann, og selv om det er like mye gags som musikk på et par av dem, representerer bandet metalbransjens feteste lydbilde.
Siden forrige Oslo-besøk har også bandet fått helt nytt komp. Originalbassist Paul Gray døde i 2010 og har blitt erstattet av Alessandro Venturella. I 2013 sluttet også trommeslager Joey Jordison som har blitt erstattet av Jay Weinberg. Forøvrig sønn av den ikke ukjente Max Weinberg fra Bruce Springsteens E Street Band.
Sluttspurten var formidabel tirsdag, for etter en liten tur innom midtveisfella i konserten med litt mer døsige Dead Memories, eksploderte det på nytt med Before I Forget, allsangvinneren Duality og Spit It Out der Taylor på sedvanligvis fikk hele gulvet til å respondere i unison hopping.
Etter drøye 90 minutter var det lett å sette to streker under svaret; Slipknot i 2015 er like fett som det alltid har vært.
Alle bilder: Terje Dokken
