Tirsdag kveld fikk et utsolgt Sentrum Scene besøk av britene i The Kooks, på en konsert som tidlig ble oppgradert fra Rockefeller på grunn av stor pågang etter billetter. Så var da også konsertsalen fylt til randen av ungjenter (og en drøss unggutter) som strålte omkapp med lyskasterne på scena, og forventningene fikk luften til å dirre.

Etter et fint supportsett av amerikanske Bleachers (også kjent som gitaristen i Fun.), var lydnivået allerede høyt nok til å knuse glass, og scenen ble lyst opp av store tv-skjermer da bandet spradet inn.

picture

I motsetning til fyrverkeriet publikum fikk oppleve i Spektrum denne kvelden, var det meste av energien på Sentrum Scene avgrenset til publikum. På scenen labbet Luke Pritchard cocky rundt på scena og brukte like mye energi på å posere som på å synge. Av og til tok han seg turer frem til scenekanten og vinket til publikum eller prøvde å pumpe opp lydnivået til publikum med hendene. De største oppvisningene av energi var når han la hendene bak hodet og jukket på mikrofonstativet, noe som skjedde meg svært så gjevne mellomrom. Og jentene hylte.

Alt dette mens både han og bandet så ut som om de kjedet vettet av seg. Det antall smil som ble utvekslet på scenen kan telles på en hånd, og bassist Peter Denton så ut som om han holdt på å sovne et par ganger når han ikke hadde vokaloppgaver å konsentrere seg om. Til tross for dette var lyden god, bandet var tight, og selv om låtene ikke akkurat gnistret av spillelyst og energi, var det hele stabil, trygt og rutinert gjennomført. Med en gjevn strøm hits som Ooh La, Down, Always Where I Need To Be og Naive, burde det ikke være noe problem for Brighton-guttene å få konserten til å gnistre. Hadde det bare ikke sett ut som om bandet helst ville vært et helt annet sted, så hadde man kanskje følt magien som de nok har evnen til å fremkalle hvis de bare gidder.

picture

Konsertens store stjerner derimot, var publikum! Skjelden har man hørt så vakker allsang fra et publikum, krystallklare pikestemmer som ga låtene en dimensjon guttene selv ikke maktet å skape, og som fler ganger lokket frem gåsehuden konserten så sårt trengte. Det var også de som sto for energien, de strålte der guttene ikke gjorde det, danset der bandet ikke gjorde det, og står igjen som det mest minneverdige fra hele konserten. 9/10 til publikum altså.

The Kooks derimot, bør prøve å være litt mindre cocky, og litt mer ydmyke med tanke på fansen de har skaffet seg gjennom sin tross alt fengende indiemusikk.

(foto: Alyssa Nilsen)