Konserten på Sentrum Scene ble utsolgt på bare et par minutter, og konsertsalen var fylt til randen da duoen kom på scenen, etter at Sasquatch hadde varmet opp publikum. Modig nok åpnet Tenacious D konserten med sin hittil største – og eneste virkelig kommersielt suksessfulle – hit, Tribute. Karakterene – som går hånd i hånd med duoens virkelige personligheter – var til stede i fullt monn, og et publikum i fyr og flamme sang med av full røst. Allsangen fortsatte gjennom store deler av konserten, for det var tydelig at selv om dette nok er låta bandet er kjent for, så er folk svært så godt kjent med størsteparten av back-katalogen.
Stødige Kyle holdt seg rolig til plassen sin mens sassy Jack vraltet rundt på scenen, lekte seg med vokal og gummitryne, og var rockegud/diva/stjerne - alt ettersom, akkurat slik man kjenner dem. Likevel er det grenser for hvor lenge to menn med hver sin gitar og relativt like låter klarer å holde på publikums oppmerksomhet, og etterhvert var det en del gjesping rundt omkring i lokalet. Da hjalp det at de la inn små komi-innslag mellom låtene: Vi fikk kranglingen som leder til at Kyle forlater bandet (med påfølgende Dude (I totally miss you), Kyle Quit The Band og Friendship, små innslag med blokkfløyte-soloer (flertall både for antall soloer og antall fløyter - Kyle spilte opptil tre fløyter på en gang) og etter at de hadde proklamert at Rock Is Dead fikk vi høre fremtidens musikk spilt på en “saksofon”. I tillegg fikk vi en flott gitarsolo av roadien som hele tiden var tilstede i “kulissene” - før han ble kastet av scenen av Jack Black fordi han var for god.
Disse små tingene hjalp til med å holde på oppmerksomheten til publikum, men likevel ble det hele noe langdrygt. To timers konsert kunne med fordel ha blitt komprimert ned til halvannen time med mer fokus på de flotte låter de jo faktisk har. Wonderboy og Fuck Her Gently - sistnevnte med fantastisk allsang fra den mannlige delen av Sentrum Scene-publikumet - var bare noen av de musikalske høydepunktene, og hadde konserten endt etter Fuck Her Gently hadde nok de aller fleste vært fornøyde med det. I tillegg tok duoen seg i overkant lange pauser mellom låtene for å drikke vann og småprate bak på scena, noe som stykket opp konserten og ødela flyten litt for ofte.
Det hele ble til en morsom opplevelse både for kjernefansen og de andre som hadde vært heldige nok til å få tak i billett, men opplevdes også som litt lite dynamisk, litt for langdrygt, og litt i overkant langvarig.
(foto: Alyssa Nilsen)
