Britiske Architects solgte ut John Dee i mars 2014, og sto noen måneder senere for en av Slottsfjells mest underholdende konserter, da de overtok et støvete publikum etter Honningbarna en times tid tidligere. Til sin egen store overraskelse var de ikke et totalt ukjent navn for de fremmøtte, og allerede en måned senere kom bekreftelsen på at bandet var på vei tilbake, denne gang for headliner-konsert på selveste Rockefeller.

En stor hall å fylle, men Brighton-rockerne hadde med seg god hjelp fra hele tre andre band, Counterparts, Blessthefall, og ikke minst Every Time I Die. Dette til tross, var det et noget glissent – og svært så variert - publikum som hadde møtt opp på Rockefeller denne kvelden. Om det var mangel på kunnskap om konserten, eller om noen bare hadde feilberegnet bookingen etter Slottsfjellstriumfen, er vanskelig å si, men spranget fra John Dee og opp til Rockefeller ble nok i litt største laget.

Selve konserten står likevel absolutt til godkjent. Bandet er samspilte og tighte, og leverer er en massiv vegg av godlyd store deler av settet. I starten slet de litt med lav lyd på vokalen, men da dette ble fikset var det hele godt balansert. Med låter som Dead Man Talking, Follow The Water og settets desiderte høydepunkt Naysayer var det full allsang fra de fremmøtte, og det var ikke mange øyeblikkene med stillhet på gulvet.

Det var et merkelig fenomen som dukket opp gjennom deler av konserten, for selv om bandet hadde god kontakt med publikum hele veien, og de fremmøtte sang og danset med, så føltes det svært ofte som at de var på to forskjellige konserter. En slags usynlig vegg ved scenekanten skilte to svært forskjellige energier, og bandet virket selv nesten litt usikre på hvordan de skulle gå frem med dette publikummet. Vi fikk en god del repitisjon på publikumsfrieriet fra tidligere konserter, med håndsopprekninger på hvem som har hvilket album, hvem som har sett dem live før etc, men selv om stemningen var god, ble det aldri helt det samme fyrverkeriet som man opplevde på Slottsfjell i fjor sommer.

Likevel satt man igjen med følelsen av en solid konsertopplevelse da bandet avsluttet det hele med fantastiske Gravedigger - og landet så tilsvarende pladask ned på bakken igjen da Rockefeller, sekundet konserten var ferdig, satte på Salt 'N' Pepa / En Vougues “Whatta Man” (!) mens publikum sakte toget mot utgangen.