Ingenting er som å få seg en musikalsk knyttneve i trynet en sen torsdagskveld på et av Oslos mørke vannhull, og Last Train skilter med Shevils på plakaten så valget er enkelt.

For de som ikke har sett Shevils spille live før kan opplevelsen kanskje beskrives som et noe brutalt brudd på intimsoner og mangel på pusterom, men det er da så inn i granskauen forfriskende å se et band som har så tilstedeværelse på scenen at det er verdt det. Det går i ett fra første stund med låta Is This To Be (Our Lives)? og publikum får servert et hardtslående og intenst lydbilde som passer godt på en liten scene som Last Train. Litt monitor-trøbbel ut i konserten, men ingen krise.

Sjelden har det vært en dårligere idè å sjekke mobilen, for i det sekundet du ser vekk fra scenen er vokalist Anders Voldrønningen søkk vekk (og hvordan i all verden får han det til?) og det blir en ren gjettelek å prøve å finne han igjen før han plutselig står rett ved siden av deg og skriker deg ørene fulle av herlig hardcore for deretter å forsvinne ut døra (!) og synge noen strofer derfra. Og mens du står der og prøver å gjenvinne fatningen og finne tilbake til den trygge intimsonen er det full fest på scenen så gitarstrengene fyker. Det spiller egentlig liten rolle, er det fest må man regne med litt svinn og verken band eller publikum ser ut til å ta seg spesielt nære av det.

Høydepunktene fra listen blir vanskelig å plukke for det er tett mellom dem, men Timelines, These Walls Are Coming Down og Black Eyes er alle låter som fungerer fantastisk bra.

Det er rett og slett dritmoro å se Shevils spille, og om noe så skulle jeg egentlig ønske at de kunne spille lenger enn de 40-ish minuttene (inkludert en kunstpause etter tre sanger på grunn av nevnte gitarstrenger, men ingen ekstranummer) konserten varte, men kanskje er bandet et av de få som faktisk har skjønt konseptet med å la publikum reise hjem mens de fremdeles vil ha mer. Så da er det bare å pakke seg hjem og dra frem skivene mens man venter spent på neste knyttneve fra Voldrønningen & Co.

Foto: Jørn Veberg