Om festspillåpningen på onsdag ble beskyldt for å være for tam og forsiktig, kan man på ingen måte si det samme om åpningskonserten på årets Nattjazz i Bergen. Her har man eksperimentert og laget en konsertforestilling med 21 musikere fra Bergen Big Band og Batagraf og fem skuespillere fra Den Nationale Scene. Det vil si, dette har blitt gjort på Nattjazz tidligere, men da i mye mindre format.

Musikken er skrevet av Jon Balke, en av landets fremste jazzmusikere, improvisatorer og komponister, mens Alan Lucien Øyen har regissert forestillingen. Den totale produksjonen er et samarbeid mellom Vestnorsk Jazzsenter, Nattjazz, Den Nationale Scene og Festspillene i Bergen.

Jeg bruker en god stund fra forestillingen starter til jeg klarer å omfavne den. Det tar liksom litt tid før jeg skjønner hvordan musikken og stykket henger sammen, og lenge tenker jeg at konsert og forestilling hadde fungert best hver for seg. Men etter hvert blir jeg mer fanget i både historien og det musikalske, og er stadig mer fornøyd der jeg står bakerst i salen.

Musikalsk sett er det storbandsjazz med herlig driv, Balke som orkesterleder og fantastiske Kjetil Møster på saxofon. Selv om han står nesten bakerst i det 21-manns store orkesteret, blir han et naturlig midtpunkt når han får utfolde seg i jazzens vidunderlige verden. Morsomt når skuespiller Gerald Pettersen stopper ham og bandet for å stille Møster noen spørsmål, til tross for at de er midt i fremførelsen av sin monsterhit Sentrale økonomer og andre i regulerende stillinger som bærer ansvaret for å mislykkes i å opprettholde den økonomiske balansen, samt mislykkes i å holde en klar oversikt over finansielle institusjoner, kan dra til helvete. Med andre ord er dette en historie sett fra et sosialistisk ståsted, hvor kapitalisten er den store skurken.

Selv om jeg ikke er en stor fan av musikk med store, politiske budskap, synes jeg likevel at dette var en original, interessant og absolutt verdig åpning av årets Nattjazz. Vi ser frem til fortsettelsen!