Det er ikke alle middelaldrende rockere forunt å finne opp seg selv på nytt, men Manson har klart kunststykket med glans. I januar ble det niende studioalbumet sluppet, en nyhet som så ut til å gå de fleste hus forbi her i Norge. Det er synd, for The Pale Emperor har vist seg å være litt av et comeback. Det vil si; han har jo aldri gitt seg, bare hatt et par uheldige utgivelser etterfulgt av litt uinspirerte turneer, strandet filmprosjekt, og skal man tro pressen, vanskelige kjærlighetsforhold. Men hvem bryr seg? The God of Fuck er tilbake, og heldigvis for det.
Manson stiller med Twiggy Ramirez fra den originale line-upen på kveldens utsolgte konsert som er en del av The Hell Not Halleluja Tour, den fjortende turneen i rekken så langt. Etter en kort intro med Mozart stiger Manson frem på en røykbelagt scene, sparker i gang med Deep Six fra siste album og setter med det standarden for kvelden.
Foto: Terje Dokken
Man kunne kanskje trodd at Manson ville bruke muligheten til å spille mer nytt materiale, men han velger i stedet en set list spekket med gamle hits og bare to låter fra siste skiva. Til gjengjeld sitter singelen Third Day Of A Seven Day Binge helt fantastisk bra og publikum synger med. Det ryktes at han har slitt med stemmen de siste dagene, men det gjør om mulig stemmen hans bare enda mer rå og kraftfull, og det funker som fjell.
Scenemessig har Manson strippet vekk mye staffasje og dansere, noe som setter mer fokus på mannen og musikken. Han er selvsagt ikke helt fri for nykker og benytter anledningen til å dra frem et alter som han forgriper seg på under Anti Christ Superstar, men det er strengt tatt ikke nødvendig for han har mer enn nok tilstedeværelse og sjarm til å holde publikum underholdt gjennom hele konserten og vel så det. Klesbyttene, sminken og diverse spesiallagde mikrofoner i form av kniver, slosshansker og lysrør blir dermed bare som ekstrautstyr å regne, men moro uansett.
Foto: Terje Dokken
Kveldens overraskelse kom i form av en bh som uoppfordret (det er gjerne det) ble kastet på scenen. Et fenomen ikke ofte sett her til lands. Det førte til at Manson nektet å synge mer før alle kastet bh’er på Twiggy, og kvinner som menn (!) responderte med å ofre et titalls brystholdere. Topp stemning med andre ord.
Teknisk ble det litt krøll med feedback og mikrofonlyd innimellom som førte til at flyten ble avbrutt, men publikum så ikke ut til å bry seg. Gamle fans og nye gothere koste seg i konfetti og røyk og allsang-faktoren var relativt høy gjennom hele konserten.
Manson avsluttet med Coma White iført kappe og med et mikrofonstativ pyntet med liljer mens snø falt over scenen. En underlig men veldig effektfull avslutning på en høylytt, aggressiv og energisk konsert, og et genialt punktum på en underholdende aften.
Foto: Terje Dokken
Hovedfoto: Terje Dokken
