Ben Howard spiller musikk som bringer tankene til late sommerdager sittende i en grønn park i solen med en piknikkurv og gode venner. Derfor var det en overraskende booking å plassere ham på topp av Norwegian Wood-plakaten, på et tidspunkt hvor solen allerede har forsvunnet bak scenen og rolige sløve piknikaktiviteter forlengst var over. I tillegg toppet artisten – som ikke akkurat har slått voldsomt igjennom i Norge - en festivaldag uten de store navnene. Dette står i sterk kontrast til de andre festivaldagene som toppes av legender som Mark Knopfler, Patti Smith (som i tillegg deler dag med en annen artist som nok hadde passet minst like godt som en headliner, Tori Amos), og Ray Davies. Dette kan selvsagt være festivalens forsøk på å ta en risk ved å pushe en yngre generasjon headlinere og artister, men det forsøket snublet i såfall i går kveld.

Dette førte igjen til at det var et glissent publikum igjennom mesteparten av dagen, noe som spesielt gjorde seg gjeldende foran hovedscenen. Når headliner avslutter konsertdagen pleier det å være lange køer både til ølboder og til atriumet ved scenen. Folk klumper seg sammen og står langt utover gangstier, fordi det ikke er plass i bakken, lenge før artisten går på. I går derimot, var det et stadig mer glissent publikum som sto spredt utover gressbakken, mens artistens egne fans sto i samlet tropp foran scenen.

picture

Da Howard kom på var det derfor ikke det jublende bruset man er vant til å høre på headlinekonserter, men derimot jubel foran scenen og høflig spredt applaus i bakken. Howard er en habil artist, og hadde med seg et godt band på festivalen, men likevel forsvant han litt på den store scenen. Dette var noe overraskende i og med at han fyller stadioner i hjemlandet og burde klare å tre frem klarere på en mye mindre scene, som den han sto på i går kveld. Likevel jobbet han og bandet seg godt gjennom konserten, med musikk som ruslet og gikk mer enn den ga noen stor konsertopplevelse.

Det som ikke hjalp Howard var at musikken hans er veldig nedtonet, ofte veldig rolig, og da bandet tillegg spilte rolige versjoner av disse låtene så ble det hele noget langdrygt og uinteressant. Et par fine øyeblikk fikk vi da likevel, med låter som Small Things, The Wolves, og ikke minst Keep Your Head Up, som faktisk fikk publikum til å våkne, og en del av «sitterne» i bakken til å reise seg opp og komme nærmere scenen. Konsertens komiske øyeblikk kom da en døgnvill Ben Howard, klokka halv elleve på kvelden, utbrøt at «Vi er vant til å spille disse låtene om natten. Vi er ikke vant til å spille dem om dagen, men vi skal gjøre et forsøk». Lyse norske sommerkvelder var nok litt forvirrende.

picture

Dette kunne vært en fantastisk midt-på-dagen piknik-konsert. Hadde Ben Howard spilt i 3-tida på dagen, hadde det sansynligvis strømmet folk TIL konserten, heller enn å gi opp halvveis gjennom for å komme seg hjem. Og både Ben Howard, og publikum som har betalt for dyre billetter, fortjener bedre enn det. Det skal store konsertopplevelser til for å holde på folk til klokka elleve en småkald torsdagskveld når det er tidlig opp og jobb dagen etter. Og det ble det dessverre ikke på Norwegian Wood i går kveld.