Klokken er fire og det begynner å krible i Vigelandsparken en varm sommerdag i juni. En man kommer opp på scenen, publikumet kvikner litt til. Tønes er ankommet scenen og spenninga blant publikumet er stabil. Med Sokndal-dialekten på plass og morsomme sangtekster begynner konserten.

Etter andre sang antikkmesso på friggjo sniker det flere og flere publikum tilskuere ut på plenen. Folk slapper av på tepper og nyter de sjarmerende visene som blir levert av Tønes og hans band. Tønes har god kontakt med publikummet gjennom konserten og snakker ofte mellom sangene og engasjerer folk flest. Han tar imot sangønsker fra publikum som om det er het normalt. Når man først fokuserer på det Tønes synger blir sangene bra. Musikken kan til tider virke mer passende som bakgrunnsmusikk. De hekler seg litt for godt sammen og tekstene kan til tider være litt forvirrende og vanskelig å henge med på. Noe som Tønes åpenbart syntes selv siden han mitt under første sang måtte stoppe opp for og tenke etter hvilket vers som var det neste han skulle synge. Han gjør det til gjengjeld komisk og redder seg selv fra og se ut som en amatør. En flott sommeropplevelse som gjør de fleste varm i hjertet.