Eaves ankommer med gitaren sin og begynner å spille. De myke melodiene strømmer gjennom publikummet og vugger oss inn i en liten transe. Det begynner å regne men det demper ikke den gode stemninga.

Folk ser ut til å kose seg på teppene sine med ulltepper rundt seg. De snakker og har det bra mens Eaves opptrer. Gitarspillet sitter bra og stemmen er på plass. Alle sangvalgene hans var rolige og komplimenterte hverandre bra. De ble nesten litt for like til tider noe som gjorde det litt ensformig etter hvert.

Han virker veldig sjenert når han først begynner å snakke med publikummet, han ser at det begynner å regne og begynner å beklage som om det var hans feil. Han snakker lite til publikum og det lille han sier er med en liten stemme, han takker for seg når vi klapper og det er vel det. Denne lille sårbarheten gjør ikke selve konserten dårligere uansett.