Noel Gallagher's High Flying Birds er ikke så høytflyvende som bandnavnet gir uttrykk for. Noe gnistrende samspill er det heller ikke oppdrive. Da er det godt å se at hovedpersonen selv vokser utover konserten.

De åpner ballet med “Everybody’s on the Run” fra den selvtitulerte solo-debuten. Starten av konserten bærer preg av en litt for reservert og hakket for tilbakelent frontmann. Bandet er ikke noe mer enn sånn der og blåserekka på venstre flanke føles malplassert og kommer aldri til sin rett i lydbildet.

Manchester-artisten fortsetter med “In the Heat of the Moment” fra årets plate “Chasing Yesterday” før vi får første smakebit fra Oasis-katalogen med “Fade Away”, en punkete låt om knuste barndomsdrømmer. Det er liten tvil om hvem sin låtkatalog publikum setter mest pris på. Hans solomateriale er som transportetapper å regne mellom Oasis-slagerne. Heldigvis finnes det også enkelte perler på de to soloalbumene. Spesielt “If I Had a Gun” og “AKA… What A Life!” fra 2011-albumet utpeker seg som solide livelåter.

Noel er ikke særlig snakkesalig mellom låtene, men smilet og småkommentarene kommer parallelt med den stigende stemningen i det tettpakkede teltet. Som den hardbarka Manchester City-supporteren han er rakker han som vanlig ned på de røde naboene når sjansen byr seg.

En av sangene på Gallaghers nyeste album heter “You Know We Can’t Go Back”. Spørsmålet om en Oasis-reunion har blitt stilt siden de splittet opp i 2009. Yngre bror Liam uttalte i vår at Oasis vil oppstå om Paul McCartney skriver låter for dem. McCartney selv spiller avslutningskonserten på Roskildes hovedscene lørdag kveld.

Noel Gallagher og bandet spiller et ganske så oppskriftsbasert set. Det er rett på sak, lite tid til jamming mellom hovedpersonen og de litt uinspirerte resterende bandmedlemmene. Da er det godt å ha de største Oasis-hittene i bakhånd.

Midtveis blir det allsang når “Champagne Supernova” ruver utover arenaen. Likeså “Digsy’s Dinner” fra 1994, før det hele topper seg med “Don’t Look Back In Anger” fra Oasis største suksess, “(What’s the Story) Morning Glory?” fra 1997.

Noel Gallagher vil så gjerne gjenoppleve rusen fra de glade Oasis-dager på nittitallet. Om han oppnår den får være opp til han selv. Onsdag kveld smitter han i hvertfall periodevis de over titusen fremmøte på Roskilde med sin britpop.