Er Hozier allerede en stjerne eller en kommende stjerne? Skral-publikummet virker å være i tvil. For selv om Hozier gir Grimstad dagens råeste vokaloppvisning med tight bluesrock, så ble det ikke helt den festen man ventet seg av dagens største utenlandske headliner. I hvert fall ikke for alle. Det å ha produsert en av dagens største hiter i Take Me To Church gjør at resten av låtmaterialet blir gjemt litt bak. Når den til slutt dukker opp, så er Hozier en verdensstjerne med publikum i sin hule hånd. En hit av slike proporsjoner gjør også at publikum splittes mellom den hardbarka fansen og de som kommer for å høre den fine låta fra radioen. Best blir det selvsagt for fansen.

For låtmaterialet til den unge iren er utvilsomt verdt et dypdykk. Den tunge bluesrock-låta Arsonist’s Lullabye, hentet fra ekstramaterialet fra debutplata, er en oppvisning i det meste Hozier står for: En perfekt blend av blues og soul kombinert med store låtskriveregenskaper. Det er merkbart at Hozier på den relativt korte tiden han har vært kjent, også har vokst som artist. Live er Hozier avslappet og kontrollert når han sprer sin musikkglede. Hans sjarmerende vesen gjør det umulig å ikke kose seg i sommervarmen.

 photo Hozier 2_zps4pk9oihz.jpg

Som låtskriver og artist er Hozier meget godt modnet. Han har også laget en debutplate så godt som fri for bølgedaler. Skal man likevel trekke frem høydepunkter er «Work song» og «Angel Of Small Death & The Codeine Scene» to godbiter som gir konserten bredde, gospel og tempo. Med sin bluesrock-versjon av Ariana Grande’s «One Less Problem» viser han et ekstra spekter som tas særdeles godt imot av Skral-publikumet.

Hozier gav selv uttrykk for sin beundring av norsk natur og landskap, denne gangen i form av sørlandssommer. Forhåpentligvis var dette bare starten på et langt forhold mellom Norge og en av fremtidens potensielt største musikere.

Foto: Fredrik Schibstad