Run The Jewels er rapperen Killer Mike fra Atlanta og rapper/produsent El-P fra New York, begge veteraner i sin egen forstand. I 2013 slapp de sitt første album, Run the Jewels, sammen. Det ble rost av kritikere og fans, men det var fortsatt en undergrunnsfølelse rundt dem. Det var først når de slapp sitt andre album, Run The Jewels 2, at verden fikk øynene opp for dem. Siden har det eksplodert.

At Run the Jewels, med sin sinte og revolusjonære hip hop, spiller 16:35 på dagen er et stort feilgrep. Nesten en forbrytelse. Det merkes at det tar litt tid før publikum blir helt med. Run The Jewels har i tillegg en ganske spesiell setliste ved at de spiller sine 3-4 mest kjente låter først. Et sjansespill, og det er litt bekymringsverdig når energien ikke er helt på riktig nivå etter et par låter.

Så ber Killer Mike og El-P publikum om å legge fra seg selfiestengene og ber en publikummer slukke sigaretten så hun ikke brenner stakkaren ved siden av seg når de drar igang Close Your Eyes and Count to Fuck. Det var alt som skulle til. Herifra og utover er energien der den skal være, og Run the Jewels kapitaliserer på det. El-P og Killer Mike har en helt spesiell kjemi, de er som bestevenner. De klemmer og klasker hverandre på rumpa, før de synger om «fuckboy jihad» og politidrap. Det kunne nesten vært litt forvirrende, men det er helt åpenlyst at Run the Jewels ikke er tullerap. Dette er sosialbevisst hip hop på sitt beste. Publikum er enige, der hundrevis av hender løftes mens de «pointin' that pistol and fist for the chain. Reppin the symbol like they in a gang.» Det er bare synd at ingen revolusjoner starter klokka halv fem på ettermiddagen.

Foto: Markus Thorsen