Sophie er Samuel Long, en elektronisk musiker fra London som begynte å få buzz rundt seg i 2013 med låtene Nothing More to Say/EEEHHH, og Bipp/Elle. Her på Øya står Sophie bak utstyret sitt i en sky av røyk, mens de lyse, skarpe tonene stikker seg gjennom. Det er ikke mange skrittene man trenger å ta inn i teltet før hodenikkingen blir byttet ut med forsiktig opp- og ned-bevegelser, og enda litt lenger inn er det fullverdig dansing. Den mest dedikerte gjengen er som vanlig litt foran, i midten, med litt ispedd dansing utover ellers i lokalet. Man går fra festival til nattklubb på bare noen få meter.

Sophie er ikke her for å profilere personen bak musikken. Han holder seg i bakgrunnen og fokuserer heller på å legge et musikalsk grunnlag for at publikum skal kunne kose seg og danse i fred, uten å måtte ta hensyn til en egosentrisk produsent som næres av applaus.

Den knallsterke og hyperaktive elektroniske musikken gjør alt den skal, og når man først finner plassen sin i lokalet er det en sjeldent fin opplevelse, men det er noe som mangler. Kanskje det er fordi Sophie er så stille at publikum ikke helt klarer å slippe seg løs. Det kan være litt skummelt å gi seg over til bare musikken, og Sophie kunne kanskje hjulpet til litt, men han sørger ihvertfall for at man får en veldig fin opplevelse hvis man klarer å gi litt slipp.