På en fredag ettermiddag i Trondheim med 25 grader i skyggen og stekende sol fra skyfri himmel skal det noe til for en hver artist å klare å fange oppmerksomheten til solhungrige nordmenn. Dersom noen skulle klare det måtte det være lokomotivet Baroness, som har for vane å dundre gjennom alle hindringer på sin vei.

Bare noen få dager etter at de spilte på Øyafestivalen i 2012 havnet bandet i en stor bussulykke da turnébussen deres kjørte av veien i England, og ni personer ble skadet. At bandet fortsatt står på scenen den dag i dag er et lite mirakel, men med unntak av noen nye bandmedlemmer er alt ved det samme gamle i Baroness-campen.

picture

Så også på Pstereo-scenen: her er det fullt kjør fra første låt, og bandet peiser på med full damp – men til tross for at de fleste av de fremmøtte faktisk så ut som om de var der for den typen musikk, nådde også Baroness – i likhet med de andre ettermiddagsartistene - til noe kort denne ettermiddagen. «Da vi spilte i Oslo sto folk helt stille» fortalte vokalist John Baizley fra scenen, og oppfordret Trondheimsfolket om å være litt mer høylydte og bevegelige enn søringene. Mer høylydte var de: Allerede på andre rad begynte småpratet og folk brydde seg mer å se på hverandre enn å rette oppmerksomheten mot scenen.

Bandet lot heldigvis ikke dette påvirke konserten stort, men kjørte på med låter som Take My Bones Away, March To The Sea og flotte Board Up The House. Ikke engang Green Theme fikk publikum til å se opp fra mobilene eller hverandre, og pausene mellom låtene ble lenger og lenger jo mer bandet ga opp å nå ut til de fremmøtte. Til tross for dette kjørte de på med stor lyd og store låter, og bør iallfall selv kunne si seg fornøyde med sin egen opptreden denne ettermiddagen i Trondheim.