De fleste av oss har sine musikalske milepæler, øyeblikk i livet sitt der de vet at de har oppdaget noe som vil forandre dem. Mitt første var med Seigmen. Sånn cirka midt på nittitallet skrudde jeg på en eller annen musikkanal der jeg ble stående og se, bortimot hypnotisert mens Alex Møklebust dundret gjennom Metropolis.

Den samme følelsen oppstår i det bandet går på scena og den hvite duken foran faller ned. Man blir rett og slett hypnotisert av den enigmatiske sammensetningen, det her er menn som elsker engasjementet og oppmerksomheten de får fra publikum. Samtidig har de en fantastisk låtbank, med stort allsangspotensiale. Seigmen har alle hørt før. Seigmen er lett å elske.

Energinivået til Møklebust har absolutt ikke sunket med årene, han er fortsatt en dynamo av sang, dans og bevegelser. Kim Ljung og Sverre Økshoff gjør sitt for å pumpe opp publikum, og musikken er, vel, Seigmen.

Seigmen introduserte i sin tid alterna-rock til publikum og har, også ved nyutgivelsen Enola klamret seg fast til suksessformelen som gjorde de til et av Norges største band på nittitallet. Balladen Tenn alle lys fremkalte god stemning og allsang, mens de gode gamle, Døderlein, Mesusah, Slaver av Solen og Metropolis var så kraftige at det var som de aldri hadde tatt en pause. I år var det 18 år siden Seigmens forrige plate, men de spiller som om festen aldri tok slutt. Selv vokalist Alex Møklebust sier det da bandet takker for seg. -Jeg hadde aldri trodd jeg skulle stå her i en alder av 44.

Et overraskende, og rørende øyeblikk er under encoren der Marius Roth tilegner Deus fra Enola til avdøde operasanger, og god venninne Ina Kringlebotn. Og når man tror det er slutt på overraskelsene kommer Michael Krohn fra Raga Rockers på scenen og synger Komplex fra The Return of Raga Rockers, noe som kanskje er norsk punkrocks enkleste men kraftigste sangtekst, kommer gåsehuden, og tårene. På Sentrum Scene i går var man vitne til et lite stykke norsk musikkhistorie. Vi kan være glad for at Seigmen stod opp igjen og fortsatte å lage musikk. La oss håpe det går mindre enn 18 år til neste plate, og at det blir mange flere konserter, for dette var over gjennomsnittet på alle punkter.

Facebook
Hjemmeside