Heltent åpner han med “Get Them While They’re Hot” en sang med et råd publikum tydeligvis trykket til sitt bryst, da det ikke var eneste vinyl igjen å oppdrive etter konserten.
Setlista inneholder mest materiale fra det nye albumet, og svinger fra full trøkk med The Great Roundout Train Robbery til rolige partier som To Feel Your Love. Skulle det være noe å utsette her måtte det være at han unnlater å spille Thing to Thing en låt som etter min mening er en av hans beste så langt og som fortjener en plass på lista.
Mitt inntrykk er at Luke Elliot som musiker er en perfeksjonist. Han spiller og synger seg gjennom mesteparten av settet med presisjon, og det er ingenting å si på utførelsen. Men gøy blir det først når Elliot slipper seg løs og gir litt f, det er jo tross alt det rock handler om. Da når han frem til hele sitt publikum og viser den siden av seg selv som har gjort at folk går mann av huse for å få med seg Norges nye venn. Han vokser fra “flink musiker” til “troverdig rocker” og det er der han hører hjemme.
Han er full av sjarm og kontinental karisma som vi nordmenn elsker (ikke minst de unge pikene på første rad), men han er foreløpig litt tilbakeholden. Det er lov å håpe at noen måneder på veien retter opp dette og gir han litt rufs i kantene, da er det mulig jeg befinner meg på første rad sammen med kidsa neste gang.
Foto: Therese C. Wangberg
