Forrige gang islandske Of Monsters and Men gjorde en headline-gig i Oslo, spilte de for et utsolgt Parkteatret. Konserten hadde vært utsolgt i månedsvis, og til tross for at de denne gang hadde oppjustert til selve Sentrum Scene, gjentok historien seg i år. Konserten, som gikk av stabelen i går kveld, hadde vært utsolgt siden august, og da bandet tok til scenen etter et strålende sett av landsmennene i Mammút, var det stappa fullt på Sentrum Scene.

Bandet slapp sitt nyeste album Beneath The Skin, i sommer, et album som lød temmelig annerledes enn debutalbumet My Head Is An Animal. Borte var allsangen som tidligere preget alle låtene, borte var folk/hippie-aspektet som hadde sneket seg inn i både musikk og klesstil, og borte var varmen som gjennomsyret alle låtene. Tilbake var et iskaldt og mye mer klinisk lydbilde: mørkt, skyggefullt og mystisk, og veldig mye nærmere det mange tenker på som «islandsk musikk». Her ledet tankene an mot Björk og Sigur Rós heller enn Arcade Fire og Team Me.

picture

Dette gjenspeilet seg også i scenedekoren på gårsdagens konsert. Hele scenen var kledt i sort med hovedsaklig blå lys og kalde neon-farger skytende ut fra lysrør. I tillegg var det jevnlige kaskader av strobelys som ga det hele et iskaldt preg. Bandet selv sto i forskjellige høyder og beveget seg lite rundt på scenen, i motsetning til konserten på Parkteatret hvor bandet virket lekent og sprettent og så ut til å basere konserten på kos og fellesskap med publikum.

Kontakt med publikum hadde de da også denne gangen, selv om mesteparten av praten var frem og tilbake, på islandsk, med islandske publikummere som krevde at bandet skulle snakke islandsk. Diplomatisk prøvde bandet og forklare at det nok var best de tok det på Engelsk, men super-kommunikative ble de aldri. Musikalsk gikk det hele så meget bedre. At bandet har blitt voldsomt rutinerte på scenen er det ingen tvil om. Det hele var feilfritt hvert skritt på veien, og selv da lyset gikk på scenen midtveis gjennom en låt, fortsatte bandet ufortrødent videre uten å gå glipp av en eneste takt.

picture

Mange band foretrekker å fokusere på gammelt og kjent materiale live i etterkant av plateslipp, rett og slett fordi det er det de fleste fortsatt kjenner til og vil høre. Blir det for mye nytt, mister man lett kontakten med publikum, som gjerne bare venter på neste hit eller neste «oldie». Of Monsters And Men brød seg lite om dette, og dedikerte store deler av setlista til nye låter – samt låter som ikke er med på noen av albumene. Vi fikk blant annet høre fine versjoner av singlene Hunger og Empire, men med unntak av fantastiske Crystals var det først på de gode gamle låtene at publikum virkelig våknet opp. King And Lionheart, Lakehouse og ikke minst Little Talks fikk mengden endelig til å synge og danse med for en stakket stund.

Om taktikken til Of Monsters And Men på å fjerne seg fra den inkluderende musikken og heller flytte seg over mot det kunstneriske er noe som vil gagne dem i det lange løp gjenstår å se, og på plate kan det definitivt være et skritt i riktig retning. Live derimot vil det kunne påvirke hvor lett det er for publikum å forholde seg til dem. Noe vi også så tendenser til på Sentrum Scene i går kveld.

(Alle foto: Alyssa Nilsen)