En mørk, våt og kald tirsdagskveld i Oslo er kanskje ikke det man tenker på som det beste utgangspunktet for en punk/hardcore fest. Eller ??? For de som møtte opp på Parkteatret denne tirsdagen var det i hvert fall nok at to av punkens mest joviale og karismatiske vokalister var i strålende humør, og hadde med seg sine respektive band i storslag.
Det var nemlig ikke bare The Bronx som sto på scenen denne kvelden. For på denne korte Europaturneen som de åpnet i Oslo har de fått med seg Frank Carter & the Rattlesnakes.
Den tidligere Gallows-vokalisten Frank Carter har siden han sluttet nevnte band vært på en liten musikalsk reise før han nå - ”endelig” vil mange si – er tilbake der han hører hjemme.
Carter velger å starte settet midt ute blant et noe skeptisk og tilbakeholdent publikum, men i løpet av de første to og en halv låtene kan den karismatiske briten komme seg opp på scenen vel vitende om at den tidlige skepsisen er snudd til en startende ekstase. Carter fremstår denne tirsdagskvelden som verdens mest joviale, sympatiske og ydmyke person. Han er oppriktig glad i sitt publikum og den energien han utstråler er tvers igjennom ekte. The Rattlesnakes er et tight og samspilt band, og når låtmaterialet blir mer kjent for publikum vil det kunne smelle godt på en norsk festival-scene til sommeren. Frank Carter & The Rattlesnakes spiller punk/hardcore i Gallows-land, samtidig er det kanskje hakket mer melodiøst. Frank Carter’s vokalspekter kommer ennå mer til syne her, og han fremstår rett og slett som en meget sterk vokalist, med en sår og melodiøs røst, blandet med den karakteristiske aggressive skrikingen. Settet avsluttes med at publikum skriker ”I fucking hate you, and i wish you would die”, mens Carter står med et bredt glis på scenekanten. Frank Carter & the Rattlesnakes har gjort jobben sin, og The Bronx har fått publikum akkurat der de vil ha dem.
The Bronx med vokalist Matt Coughthran i spissen blåser ut på Parkteatret med åpneren fra debutalbumet Heart Attack American - det er energisk, det er hardt og det er umiddelbart. The Bronx har full kontroll fra starten – kanskje litt for god kontroll. Men i løpet av et par låter er det blitt det kaoset som en kan forvente når The Bronx er på besøk. Matt Coughthran blir også fort lei av scenen og han tar i bruk de plassene han kan finne inne på Parkteateret, enten det er midt blant publikum eller det er oppe på den nevnte bardisken. Der Frank Carter fremsto som sympatisk og ydmyk framstår Coughthran som herlig arrogant, men likevel jovial. Det låter upåklagelig i Parkteatret. Bandet er så tighte og samspilte som en kan forvente, mens publikum gir den responsen bandet trenger for å holde energien oppe.
The Bronx spiller en miks av låter fra hele sin katalog. Noen av høydepunktene er I Got Chills, Shitty Future, The Unholy Hand og Knifeman. Det er i grunn få dødpunkter å finne – om noen i det hele tatt. Det snakkes i publikum om at The Bronx kanskje er det beste punke-bandet der ute for tiden – det er vel egentlig bare å bifalle. Deres forrige fullengder IV er en god blandig av melodiøse, energifulle og umiddelbare låter, der The Bronx blander både punk og hardcore elementer med tradisjonell rock. Live så skrur de det til noe hakk. Det er mer aggressivt, mer energisk og mer kaos.
Det som kjennetegner The Bronx, er en grunnleggende vilje i musikken, det er så mye drive og det er fremoverrettet. Instrumentene holder det hele i gang og i driv, mens vokalist Matt Coughthran flyter på toppen og gir låtene en særegenhet, både vokalmessig og i tekstuniverset.
Coughthran har det moro med at det er bare i Norge en kan nyte ”a cold fresh can of ass”, med henvisning til en boksøl fra Aass. Han sier at hvis noen har kontakter inne bryggeriet, så er det bare å sende han øl, så han kan hjelpe til med å promotere Aas internasjonalt. Som han sier ”It’s time for this ass to get global!” Coughthran fremstår utover konserten som like jovial som Carter gjorde tidligere på kvelden.
Det er sjelden undertegnede har hatt det så moro på konsert som med The Bronx og Frank Carter på Parkteatret denne tirsdagen. Når den musikalske kvaliteten i det som skjer på scenen – og blant publikum – er så god, er det bare å glede seg til neste gang.
The Bronx gjør all rett i å starte Europa-turneen sin i Oslo på en mørk, våt og kald desemberkveld. Det starter kontrollert, men ender i kaos. Hell yeah!
Foto: Alyssa Nilsen
