I går var kvartetten tilbake i hovedstaden, og spilte et flott sett på Belleville scenen på Cosmopolite. Med kun ett album under beltet var det en relativt kort opptreden vi fikk, men i løpet av den timeslange konserten klarte bandet kunststykket å live opp et frossent norsk mandagspublikum – litt av en bragd!
Det hele startet med rolige Sekou Oumarou før de trappet opp rytmen, og fikk et småtrippende publikum til å ta usikre skritt ut på dansegulvet. Med en fantastisk blanding av bluesrock og tradisjonell musikk kaprer guttene et mye bredere publikum enn mange såkalte «world music»- artister vanligvis gjør, ved å appellere også til folk som kanskje ellers ikke ville hørt på etnisk musikk. Men når guttene setter i gang slettes både musikksjangre og landegrenser ut, og isteden møtes alle på midten i en eneste stor fest.
Dette var da også resultatet på Cosmopolite i går, vokalisr Aliou Touré danset rundt og sjarmerte med smalltalk mellom låtene, og lirket med seg et stadig mindre motvillig publikum i dansen. Under Al Hassidi Terei var det store håndbevegelser og dansende føtter i fire etasjer – i tillegg til på scenen! Bandet storkoser seg tilsynelatende på scenen, og med brede glis fremføres musikk som til tross for sine komplekse strukturer og toner virker totalt intuitiv.
Etter at hovedsettet var over kom han alene ut på scenen for å fremføre en hyllest til hjemlandet Mali, før resten av bandet kom på og vi fikk høre fantastiske Soubour til stor jubel fra de fremmøtte. Da konserten var over, mente Aliou at publikum måtte fra hjem så de kom seg på jobb dagen etter for å tjene penger til ny Songhoy Blues-billett. Men, så varme i trøya som publikum hadde blitt, lot han likevel ikke sjansen gå fra seg til en siste dans, så da fikk vi like godt Al Hassidi Terei nok en gang, før et smilende publikum kunne bevege seg ut i kulda igjen, gode og varme etter en av vinterens mest hjertevarmende konserter.
