Det første som slår meg er at John Dee er den perfekte venue for Angel Haze. Med hennes harde, tunge beats og hennes rå stemme var rapperen klar for å forvandle John Dee fra bare John Dee til hvilken som helst hardbarka undergrunnsscene i Brooklyn. Og hun utnytter det til det fulle.
Hun går ut på scena med sitt lange prinsessehår, iført caps og mørke, hullete klær mens hun drar ''throw your motherfuckings hands up!'', en setning som noen ganger kan virke mot sin hensikt, men Angel Haze gjorde det, som alt annet, med stil. Så spilles D-day, åpningssporet til hennes nyeste skive.
Under konsertens andre låt, On Fire, starter konserten ordentlig igang og en ivrig fan får lov til å komme opp på scenen. Konserten går videre og et par låter senere dukker hun opp nede på gulvet blant fansen, til stor fornøyelse. Angel Haze er energisk og det vinner hun på.
At Angel Haze kan rappe er det absolutt ingen tvil om, og når det går over Woods beviser hun i tillegg til det at hun er en av de beste r'n'b sangerne der ute. Woods er en rolig trap-låt med harde, ekte beats og deilige rytmeeffekter, og er et bra avbrekk i settet fra de ellers steinharde sangene.
Konserten går mot slutten altfor tidlig etter 10 låter. Hun serverer oss heldigvis en av hennes mest populære Werkin' Girls med raske og tunge beats, etterfulgt av Battle Cry, orginalt med Sia før hun går.
Det var dessverre en altfor kort, men til gjengjeld en dødsbra fornøyelse. Angel Haze sa seg ferdig etter 12 låter, det samme gjorde DJ'en. Men likevel klarte rapperen å bevise at hun er en av de beste i gamet. Det var hett, nytt og spennende. Akkurat hva triste og kalde Oslo trengte en torsdagskveld.
