Selv om det er grått, vått og surt i Bergen i kveld, er det fest når Rammsund spiller opp til dans på Garage. Kvartetten som oversetter Rammsteinlåter til nynorsk, er garantister for rølp og god stemning. Denne kvelden blir intet unntak.

Allerede fra første låt er publikum med og oppskrudd og stemningen bare øker og øker utover kvelden. Vi snakker hopping, synging og tidvis antydninger til moshpit. Selv står jeg stille og rolig til litt lengre bak i lokalet, men til tross for at jeg sliter med både rygg og kondis, står jeg på ingen måte i ro. Og hjerte og sjel hopper virkelig med de som står lenger fremme.

 photo artikkel2_zpsaf6yqtwn.jpg

Når det gjelder det som skjer på scenen, både låter og ser det veldig bra ut. Gutta agerer strålende, med en fantastisk energi, samtidig som at de spiller med enorm trøkk, tightness og presisjon. Og som vanlig er Gråbein en underholdende figur, også mellom låtene. Med sin relativt gebrokne nynorsk, og halvveis gjennomtenkte vitser, er han en god kilde til latterkuler på hvileskjærene, noe han for øvrig virker å ha mer og mer bruk for. Han har alltid beveget seg mye på scenen, og det gjør han fortsatt. Men det tar helt klart mer på i dag enn det gjorde for noen år siden. Buksen, som han ikke har hatt på seg på et halvt år, har han så vidt klart å få på seg. –Eg treng ikkje detta beltet, for å sei det slek, forteller han fra scenen, før han proklamerer at dette blir som en treningsøkt å regne. Han avslutter småsnakkingen med å fortelle at de vil fortsette å spille fremover. –Målet er jo å tjene nok pengar til fettsuging.

 photo artikkel_zpsvtdfuk0q.jpg

Til tross for at det blir tungt, leverer imidlertid både Gråbein og resten av bandet fra begynnelse til slutt. De har publikum i sin hule hånd, og vi får servert de aller fleste av de kjente låtene, som Du har, Eg vil, Fyr laus og Bensin, samtidig som vi får et par låter som jeg ikke kan huske å ha sett dem spille tidligere. Og min personlige favoritt Hjartet mitt brenn blir også fremført.

Folk biter seg også godt merke i gitarist Nicholas Nystad, som gliser fra begynnelse til slutt, og alle hans nydelige, kritthvite tenner, lyser opp gjennom svart sotsminke. Han øser på med harde og hissige riff, sper på med mesterlige soloer, headbanger som bare pokker, hele tiden med et salig glis. Dette elsker han!

 photo artikkelnic_zps9knhoazo.jpg

Alt i alt kan det konkluderes med at Rammsund nok en gang har levert en solid og festlig opplevelse, både musikalsk sett og rent showmessig. Dyktige og energiske musikere, med en fantastisk tilstedeværelse på scenen. Bandet elsker publikum, og publikum elsker bandet tilbake. Og til dere som spurte meg hvordan det kan ha seg at noen kan tjene seg rike på å oversette andre sine låter til norsk, er svaret; 1. Det kommer helt an på hvordan du gjør det. 2. De tjener seg neppe rike på dette. Men gøy er det!

Foto: Oddbjørn Steffensen