For andre gang på åtte måneder sto legendene i Toto nok en gang på en norsk scene. Det har blitt et 20-talls konserter etterhvert, noe som snart kvalifiserer for begrepet norgesvenner.

Men det skal vi ikke være flaue for, for dette er langt unna Bonnie Tyler og Smokie. Toto er nemlig godt håndverk helt fra komposisjon til utførelse, helt fra debuten fra 1978 til 2016 nesten 40 år etter.

Snart et år etter bandets comeback-album Toto XIV er Steve Lukather, David Paich, Steve Porcaro og Joseph Williams fremdeles ute og turnerer, og med seg har de også flere andre legender på laget, perkusjonist Lenny Castro og bassist Leland Sklar inkludert.

Joseph Williams er vokalisten fra Fahrenheit (1986) og The Seventh One (1988), men gamlegutta henter lite derfra med unntak av et par låter, med et av konsertens høydepunkt Pamela inkludert.

Det er forøvrig sent 70-tall og tidlig 80-tall som gjelder fra gutta, med unntak av fem spor fra den oppegående Toto XIV inkludert den tøffe åpningen Running Out Of Time, den mektige Burn, den ambisiøse Great Expectations samt de fengende Holy War og Orphan.

Utover det, er det en drømmerunde rundt i Toto-diskografien, inkludert Isolation-klassikeren Stranger In Town (1984), debutplatas I'll Supply The Love (1978) samt Fahrenheits (1986) sløye og funky Without Your Love.

Toto har sine hits, og de kan å lage fest med de. Hold The Line kom tidlig torsdag, og de krydret også setlisten med et par favoritter som manglet i fjor sommer, som Georgy Porgy, rockefavoritten Afraid Of Love og første ekstranummer; On The Run med innslag av både Child's Anthem og Goodbye Eleanore.

Det ble en to timer lang fest på Sentrum Scene, og selv om Steve Lukather hadde litt tekniske problemer underveis (han måtte bytte sin Bogner-topp halvveis), var det (stort sett) meget god stemning både på scene og i sal.

Etter et par besøk i et halvfullt Spektrum siden milleniumsskiftet, er det også svært hyggelig å se legendene i mer intime Sentrum Scene der også lyden satt som en kule hele veien torsdag.

Nå skal vi vel ikke vente oss et besøk om åtte måneder igjen, men at de kommer tilbake er det vel ingen tvil om.

"This is one of our favorite countries to play in, and I'm not saying that every night, believe me", som Lukather sa.

Vi får tro han på det.

Foto: Johannes Andersen