Chris Baio er mest kjent fra hitmaskineriet Vampire Weekend, hvor han spiller bass og holder seg noenlunde i bakgrunnen. Ved siden av dette har han et eget soloprosjekt, Baio, som leker med elektroniske instrumenter og rytmer, internasjonale innflytelser og er inspirert at forfatteren DeLillo. I fjort kom debutskiva The Names, og det var stort sett materiale fra denne skiva vi fikk servert da Baio spilte på Gamla under by:Larm lørdag kveld.

Til tross for at solo-musikken hans ikke er direkte kjent her til lands var det et stort oppmøte på konserten, noe som muligens kan tilskrives hans andre og mer kjente musikalske rolle. Scene- oppsettet her var dog noe annerledes, med bare synth og elektronikk på den ene siden av scenen, og en enkel gitar på den andre. Hvorfor musikken var såpass digital at vi på et tidspunkt hørte «mer laptop i monitor takk» var usikkert, da det meste av lydene vi hørte var faktiske instrumenter som like gjerne kunne vært til stede og fylt ut scena på en organisk måte.

picture

Musikken i seg selv var – om ikke direkte dårlig – heller ikke direkte bra. Baio så ut til å kjede vettet av seg mens han danset Mr. Bean-style rundt på scena og vrikket på rompa – men om han faktisk kjedet seg eller om det var en del av den oppstyltede fremtoningen han så ut til å legge an på med dress og tversoversløyfe var vanskelig å avgjøre. Gitarist George Hume så ut til å ha det litt mer gøy på sin side, der han koste seg med gitaren sin. Publikum var litt mer på Baios side, de kjedet seg tilsynelatende akkurat like mye. Dette til tross for at musikken som dundret fra scena var svært så dansbar. Sånn i utgangspunktet. Men når den da ble fremført med totalt fravær av entusiasme og glede, så smittet det mer enn rytmene gjorde.