30 år etter forrige norgesbesøk består de fortsatt av originalmedlemmene Cyril Jordan (vokal, sologitar) og George Alexander (bass, koring) samt Chris Wilson (vokal, rytmegitar), som overtok for Roy Loney i 1971. Unge Victor Penalosa spilte økonomisk på sitt lille trommesett under denne konserten som bare trakk drøyt hundre entusiastiske fans.
Det er 33 år siden Flamin' Groovies sist ga ut et album, men nå fikk vi vite at Wilson og Jordan har skrevet ni låter til den nye plata som kommer til høsten, hvor vi også får ei coverlåt som ble spilt på konserten: I Want You Bad (NRBQ har originalen). Bandet spilte nesten bare sanger som de utga 1971-78, og det inkluderte The Byrds-klassikeren I'll Feel A Whole Lot Better og blueslåtene St. Louis Blues (med et frekt Chuck Berry-riff) og Don't You Lie To Me. De gjorde også en blytung versjon av Freddy Cannons 1959-hit Tallahassee Lassie, som var den første rockesangen Cyril Jordan hørte i sitt liv.
Jordan er nå 68 år, Alexander 69 og Wilson 63. De er fortsatt meget samspilte og dyktige på sine instrumenter, men vokalen var til tider sur i Oslo. De skyldte på at de hadde vært på turné i sju uker og fått influensa i Belgia. Faktisk lød Jordan og Wilson bedre når de sang unisont, enn hver for seg! George Alexander fikk synge Married Woman, men heller ikke han hadde all verden til stemme. Best var (den ikke helt edru) Chris Wilson på anti-dop-klassikeren Slow Death, fordi Loneys stemme på 1971-originalen også er ganske ru og Captain Beefheart-aktig.
Flamin' Groovies åpnet med Yeah My Baby og var ganske morsomme i sine låtintroduksjoner og sanne og usanne fortellinger. Det virket som om bandet stortrives på scenen, og de spilte sine 2-3 minutter lange poprocklåter med høy energi. Vi ble fortalt at de skrev You Tore Me Down på ti minutter etter at de møtte sitt idol og sin produsent Dave Edmunds i legendariske Rockfield Studios. Den sangen er meget inspirert av merseybeat og Beatles!
Til slutt kom powerpopklassikeren med det geniale gitarriffet, Shake Some Action, som dessverre var preget av sur sang i Oslo. Eneste ekstranummer,Teenage Head, avsluttet en god og humørfylt konsert hvor egentlig bare vokalen skuffet.
Foto: Tom L. Nilsen
