Settingen blir en annen, soundet likeså, men det er fremdeles King of Cool som står på scenen. For få har en kulere attitude og sceneopptreden enn Jarle Bernhoft. Og jeg synes også at det låter kulere nå enn det har gjort de andre gangene jeg har sett ham med fullt band. Jeg er kanskje ikke like stor fan av mye av materialet han har gitt ut etter det lille paradigmeskiftet, men bandet er dønn tight og mannen har jo en helt himmelsk fet stemme. Morsomhetene mellom låtene sitter stort sett veldig bra, og han serverer også noen skikkelig deilige gitarsoloer.
Ved et par tidspunkter i løpet av kvelden står han alene på scenen med gitaren sin. To av låtene han fremfører her, er magisk. Både under gode, gamle Sunday og kanskje spesielt under hans nye Falter vokste klumpen i halsen min, og jeg måtte tørke både en og to tårer i øyekroken. Han funker fremdeles alene på scenen, med andre ord.
Etter nesten halvannen time med en god miks av låter fra de to siste utgivelsene, ispedd et par klassikere, avslutter han og bandet med publikumsfavoritten C`mon Talk, som også fungerer veldig bra i bandformatet. Fett og funky og en soleklar vinner for publikumsmassene.
Jeg har vært fan av Bernhoft i ganske mange år etter hvert, og det er jeg utvilsomt også etter denne konserten. Mannen har publikum i sin hule hånd fra han går på scenen litt etter halv tolv, og til han går av ti over ett. Nok et fyrverkeri av en konsert. Han returnerer til Bergen i oktober og jeg gleder meg allerede.
Foto: Oddbjørn Steffensen
