Bergenfest har imponert på bookingfronten i år, og et av de store høydepunktene for mange var 90-talls legendene i Mercury Rev. På festivalens andre dag entret de Bastionen, og oppmøtet var så sterkt at flere fremmøtte måtte stå utenfor inngjerdingen for å få med seg opptredenen.

Ringrevene har en rik katalog med klassikere i bagasjen, og superhiten Holes kommer overraskende tidlig i settet til publikums store begeistring. Vokalist Jonathan Donahue gestikulerer rundt på scenen med sin karakteristiske teatralske framtoning og synger de lyse falsettstrofene med imponerende høy treffsikkerhet. Han har publikum i sin hule hånd og taper ikke ansikt et eneste sekund.

Besetningen manøvrerer seg med klasse gjennom settet, og de store orkestrale øyeblikkene man kjenner fra innspillingene lar seg fint gjennomføre i rockebandformat. Likevel kommer man ikke unna tanken at dette er et show som hadde egnet seg mye bedre på festivalens største scene (Plenen), både med tanke på publikumsoppmøte og begrensningene i det tekniske anlegget. Det fungerer forsåvidt greit, men på en større scene ville lyden blitt mer optimal for et band med såpass intense og rike vegger av lyd. Spesielt blir dette tydelig på signaturlåta Opus 40, som lett kunne blitt et av festivalens soleklare musikalske høydepunkt om lydforholdene hadde tillatt det.