To trøndere som har kommet seg helt foran scenen takker hverandre for alt. Det er tydelig at de har vært med på konsert med The Dogs før, og forventer intet mindre enn totalt kaos. Ikke så rart, The Dogs har opparbeidet seg et særs godt rykte som liveband etterhvert.
Setlista er ikke så annerledes enn fra konserten de spilte i vinter på John Dee (karakter 8/10). You Never Loved me At All starter ballet og Kristopher Schau setter i gang å by på seg selv og bandet med det som måtte være av splitthopp, slikking av mikrofonstativ, han stjeler kamera fra fotografer, får hatter og gensere slengt opp på scenen (et klassisk bevis på at det kanskje er flere menn enn kvinner foran scenen) som han bruker for alt det er verdt, og er generelt så energisk at du faktisk ikke kan se ned på mobilen i 2 sekunder en gang uten å gå glipp av et stunt.
Bandet raser igjennom 9 sanger før de avslutter med den klassiske Turbonegro-sangen Armed and Fairly Well Equipped, du vet; fra den gangen Turbonegro ikke led av diabetes som Schau selv sier det.
Med kun 40 minutter til rådighet blir det et kort og effektivt sett, men det er også alt dette bandet trenger for å lage full fest. Publikum virker strålende fornøyde, og jeg overhører flere på vei ut av teltet som mener at dette var da faen så fett. Det er i grunnen lett å være enig.
Foto: Therese C. Wangberg
