Det er en gjeng briter proppfulle av selvtillit etter omfattende turnering det seneste året som står på scenen foran et ivrig Slottsfjellpublikum denne kvelden. Dette er et sett som de antageligvis kan gjøre i blinde og deler av konserten er noe rutinepreget, men bandet leverer likevel varene.
Det er publikum og særlig den mest ivrige gjengen foran scenen som bidrar til at denne konserten beveger seg fra det gjennomsnittlige til noe minneverdig. Det er tydelig at frontfigur Oliver Sykes lar seg imponere av innsatsen til fansen, for han har stadig et smil på lur og skryter både av den vakre utsikten og av festivalen.
Det er særlig låtene Throne, Sleepwalking, True Friends og Drown som har figurert på P3's spillelister de senere årene som får toppen av fjellet til å virkelig ta av, andre høydepunkter er The House of Wolves, Happy Song og Antivist.
Publikumsfrieriet er gjennomgående, og det blir stadig befalt allsang, mens kjernen foran scenen kastes ut i både circlepits og "wall of death".
Når konserten er ferdig kommer det noen slitene fans opp fra den nå oppløste moshpiten - de har noen blåmerker her og der, men har stjerner i øynene og har nok fått en opplevelse de sent vil glemme. Det betyr at Bring Me The Horizon også denne kvelden har gjort jobben sin. Det var både hardt, brutalt, sårt og melodiøst, men først og fremst tidvis veldig moro med BMTH på toppen av fjellet!
Foto: Slottsfjell/Tom Lund
