Da Honningbarna sist spilte på Slottsfjell i 2014, ble konserten stående igjen i historiebøkene som en av festivalens mest triumferende og karriereforandrende opplevelser. Kaoset, livslysten, spillegleden og energien gjorde at publikum ga seg ende over for Kristiansandsbandet, og Kastellscenen ble dekket av en støvsky som ikke la seg på mange timer etter all dansingen foran scenen.

Lørdag kveld var det endelig på tide med Honningbarna-reprise på Slottsfjell, og denne gang hadde bandet blitt oppgradet til selveste storscenen, Kongescenen! Om bandet og publikum var forberedt på dette, var IKKE sikkerhetsvaktene det. “No crowdsurfing”-skiltene langs scenen ble gjort til skamme allerede før konserten var i gang, da bandet som vanlig kom på scenen fra publikum, og første stageinvation skjedde mens de første tonene av første låt drønnet ut fra scenen. Publikum strømmet opp på scenen via plattformen, mens bandet hoppet andre veien og crowdsurfet med instrumenter og mikrofoner og det uten at musikken tok skade. Er det noe Honningbarna har lang erfaring i, er det å IKKE fremføre musikken fra scena!

picture

Foto: Alyssa Nilsen


Låter som Prinser av Sarajevo, Opp de nye blanke og Borgerskapets utakknemlige sønner fikk publikum til å miste hodet helt og mens moshpiten foran scena ble større og større, ble gjengen på scena det samme. Vokalist Edvard Valberg så seg rundt i alt kaoset og gliste stille “og folk sa vi var en utfordrer!”.

Av og til gikk det hele likevel litt over styr, og Honningbarna måtte selv hjelpe til å få ungdommer ned av scenen. Gikk det for tregt, tok noen løpefart fra scena, hoppet over pit’en, og ned i folkemengden med beina først. Dersom ingen ble skadet, er dette mer flaks enn noe annet. Slikt kan man kanskje tillate seg på punk-konserter hvor absolutt alle som er møtt opp er inneforstått med at man ender opp med blåmerker og skrubbsår (og eventuelle hjernerystelser), men på storscena på en festival på dagtid hvor det lett kan forvirre seg inn noen sjeler som ikke helt vet hva de har begitt seg innpå, og med en sånn størrelse på mengden at det er vanskelig å få kommet seg unna i tide, er dette ikke bare risikabelt, men rett og slett uansvarlig. At ikke vaktene gjorde mer for å stoppe slike ting er et under, men de sto mer eller mindre lamslått og så på. Crowdsurfing, kjør på. Men å hoppe tre meter opp og ut i lufta for så å lande på menneskemengden, det kunne lett kostet Slottsfjell dyrt i erstatning.

picture

Foto: Alyssa Nilsen


Honningbarna prøvde likevel å holde musikken noenlunde i fokus midt oppe i alt kaoset, og til tross for at de måtte bruke mange minutter mellom hver låt på både å få publikum ned av scenen igjen, og å lokalisere diverse bandmedlemmer nede i publikum og få de tilbake OPP på scenen, så lyktes de sånn tålelig bra med dette. Ex-gitarist Fredrik Justnes gjestespilte på scenen, Valberg hoppet uti publikum med celloen, og under Fri Palestina dukket Sylvi Listhaug opp på storskjermen bak scena, mens palestinske flagg dukket opp i publikum. Da gutta fikk beskjed om at det var fem minutter igjen av konserten føltes det som om setlista bare var halvspilt, så mye tid var gått med til å demme opp kaos før det brøt ut igjen i neste låt. Likevel var det nok få som følte at de hadde gått glipp av noe særlig etter denne energibomben av en konsert, og med kommentarer haglende rundt undertegnede som “Ingen som overegår dette, det GÅR ikke!”, “FOR et sceneshow”, “De er klin gærne” og “Det er mange som har noe å lære av de her”, så var det ikke tvil. Prinser av Sarajevo var nok en gang blitt Konger av Slottsfjell.

Men om de noensinne blir invitert tilbake da, dét er en annen sak.