Det er kveld i Tøyenparken og det er tid for en av headlinerne i år. Massive Attack har med seg samarbeidspartnerne i Young Fathers, og skal gi et par leksjoner i sjangerblanding med sin trip hop til et formodentlig noe yngre øyapublikum enn de som var en del av hypen tidlig på 90-tallet. Amfiscenen er bokstavelig talt stappfull og et hav av mennesker strekker seg helt opp til merch-bodene på toppen av bakken, og mange var nok spente. Å headline festivalens første dag er jo ingen liten oppgave.

Men er nå egentlig dette særlig 2016-vennlig? Skjermen bak scenen lyser opp med floskler som “Hvorfor er vi her?” og “Hva er meningen med livet?” og alskens grafikk som ser ut som noe fra The Matrix, mens gutta messer rolig over sin dystre funk-bass. Det hele virker veldig utdatert. Bedre blir det ikke når noen av låtene lyder som en slags mørk reggae-låt komplett med dreadlocks-vokalist og det hele. Midtveis i konserten tar det seg litt opp med en låt som har et tøft støy-parti som avsluttning, og det var nok konsertens eneste høydepunkt for meg. Ellers var det skuffende lite som minnet om noe som kunne vært relevant på en ultramoderne festival i 2016.

Men jeg antar at kjernepublikumet, de som har vokst opp med bandet, fikk sin dose melankolsk nittitallsnostalgi og var fornøyde med det. For min egen del gikk jeg skuffa hjem.

Foto: Erik Moholdt/Øyafestivalen