Mastodon er årets største trekkplaster innen metal-sjangeren, og gutta i bandet har flere kritikerroste album bak seg. Særlig Crack The Skye fra 2009 var overbevisende med sin fusjon av prog og sludge metal, og mange nordmenn har et godt forhold til bandet. Det var flott å se at de trakk en nesten fullstappa hovedscene, selv om det var ganske tidlig på dagen, og solen stekte ned på publikum. Solen var forresten rett over hovedscenen, og gjorde det litt vanskelig å se den veien for oss som satt litt oppe i bakken, men det skal ikke bli noe ankepunkt.

Sannelig leverte Mastodon bredbent metal med høy gitarføring. Disse gutta er helt utrolig talentfulle, og instrumentmestringen når et nytt nivå på Øya i dag. Innimellom er det meget gitarteknisk avanserte harmonier, og enkelte av solo-partiene gjør at det er vrient å unngå et fårete glis. De får det rett og slett til å se enkelt ut, og som gammel gitarist er det vanskelig å ikke bli imponert. De bytter også på vokaljobben, og der bassist Troy Sanders og gitarist Brent Hinds (med den karakteristiske ansikts-tatoveringen) slår til med godt innrøyka raspestemme, leverer trommis(!) Brann Dailor en noe mer raffinert vokal. At det i det hele tatt er mulig å spille trommer på det nivået samtidig som man synger forholdsvis rent er en prestasjon i seg selv.

Låtmessig er det lite som skiller seg ut, men det leveres gjennomgående høyt nivå. De er på sitt beste når de er på det mest melodiske, og alle tre vokalistene harmoniserer med hverandre. Trommis Brann legger ut på en liten monolog etter konserten der han beklager avlysningen fra i fjor, erklærer hvor mye han elsker oss og gir en shoutout til det som visstnok er en hel familie i Mastodon-skjorter på første rad, som han hadde sett på Instagram, før han kaster trommestikkene til publikum. Alt i alt en vellykket oppvisning i ekte flinkis-metal.