Eagles Of Death Metal er et band som har vært i vinden for helt feil grunner i år. De er i utgangspunktet et samarbeid mellom Josh Homme fra Queens of The Stone Age og Jesse “Boots Electric” Hughes, som fungerer som frontfigur her. Josh er sjelden med på turnéene fordi han jo selvfølgelig er en opptatt mann, men Jesse og resten av gutta fikser biffen alene.

La oss bare få det overstått med en gang, Jesse Hughes ER rock n’ roll. Mannen er den fødte rockestjerne, karismatisk som få, med en flashy klesstil, pompadour-hårklipp og røde solbriller. Han fungerer nærmest som en predikant fra scenen, og monologene hans er veldig underholdene, og setter stemningen. Dave Catching som fungerer som live-gitarist er også iøyenfallende med sitt ekstreme skjegg, som minner om ZZ Top i sine glansdager.

Rent musikalsk sett er disse gutta litt skuffende. Man skulle tro at med en slik fremtoning skulle det stå soniske flammer ut av høytalerne, men dengang ei. Det er helt straight og noe generisk rock som fremføres. De starter med I Only Want You, en rocka åpningslåt om et kjærlighetsforhold som Jesse stiller seg en smule ambivalent til. Publikumsfrieriet er der fra første stund. I en pause mellom to låter starter han igang en konkurranse om å lage mest mulig lyd, og han deler det opp etter kjønn. Den kvinnelige siden vant, forresten. Han gir en shoutout til en frøken han ser på første rad, og han lever opp til ryktet sitt. Kule Silverlake er også et høydepunkt i konserten, med sitt mantra-refreng. Sånt blir det bra livemateriale av.

Alt i alt en helt grei konsert. Det er litt ironisk at rockens største svovelpredikant nesten er mer underholdende å høre på mens han snakker om rockemusikkens fantastiske egenskaper enn når han spiller nevnte rockemusikk, men det viktigste er jo at man hadde det gøy. Det hadde selvfølgelig vært mer moro om Josh Homme også hadde tatt turen, men der skuffes det også.

Foto: Johannes Granseth/Øyafestivalen