The Damned ga ut den første britiske pønkesinglen (New Rose i 1976) og det første britiske pønkealbumet (Damned Damned Damned i 1977). De var bare oppløst i årene 1988-92, ironisk nok like etter at de endelig hadde fått kommersiell suksess. Dave Vanian har hele tida vært vokalist, mens gitarist Captain Sensible var med fram til 1984 (da han gikk solo og fikk pophits) og vendte tilbake til bandet i 1996.

Et fullsatt John Dee hørte først intromusikken fra James Bond-filmen On Her Majesty's Secret Service, før Captain Sensible i sin vante alpelue brøt inn med å si noe sånt: Turn this shit off. Hello, I'm Joe Strummer! Han har alltid vært en artig og fargerik kar, og viste seg på konserten også fram som en glimrende gitarist.

Bandet begynte med den allsangvennlige Wait For The Blackout. Fra samme album, The Black Album (1980), fikk vi høre powerpoplåta The History of the World (Part 1). The Damned spiller nemlig også en god del popmusikk. En stor hit fikk de først i 1986 med Eloise, som er en dramatisk og godt arrangert versjon av Barry Ryans listetopper fra 1968. Dagens band består også av Pinch (trommer), Stu West (bass) og Monty Oxymoron (keyboards). Orgel er jo en viktig del av flere låter, så som I Just Can't Be Happy Today og Stranger On The Town.

Publikum var imidlertid mest interessert i å høre pønkelåtene fra 70-tallet, og New Rose hadde til og med snakkeintroen til kapteinen: Is she really going out with him? Ellers fikk fansen høre den glimrende oppfølgersinglen Neat Neat Neat (med orgelsolo!), Feel The Pain, Love Song, Anti-Pope og Fan Club.

Ekstranumrene var fantastiske! The Damned har alltid hatt sansen for 60-tallspop, og i 1987 fikk de en liten hit med Alone Again Or av Love. En kjempeversjon ble etterfulgt av den lynraske og aggressive Nasty og den lange albumversjonen av Smash It Up, som startet instrumentalt med bare bass og gitar. Dette var en gøyal konsert med mye energi og et The Damned der frontfigurene er rundt 60 år gamle, men likevel viser tydelig spilleglede.

Foto: Martine Lund