Foto: Anna Lerheim Ask



Savages legger mørke, rytmiske tromme- og basslinjer som et fundament i musikken sin før de bygger på dem med øredøvende, smertefull støy. Vokalen varierer fra radiovennlig melodisk sang til en dyrisk skriking. Det er et klart samspill i kontrasten mellom de melodiske partiene og støyen, men det er en utfordrende blanding. I tillegg blir alt fra albumene skrudd opp flere hakk. Trommene og bassen er tyngre, og skrikene og støyene er så mye skarpere.

Det er rett-i-trynet og en slags panisk desperasjon, og selv om det til tider er nesten smertefullt å høre på leder de enorme klimaksene til en renselse som gjør at man kan forlate teltet både utmattet og med fornyet energi