Foto: Oddbjørn Steffensen
Etter at Sonny Alven har kjørt opp publikum med kveldens siste DJ-sett, er det duket for kveldens hovedattraksjon. Kygo står på scenen foran 23000 mennesker i egen by, og leverer et show som verken han eller Bergenserne kommer til å glemme. Her serveres det som er av hits, gjerne sammen med originalartistene fra studioinnspillingene. I tillegg får vi en verdenspremiere, som faktisk viser seg å være noe av det mest freshe han har laget. At han dropper verdenshistoriens dårligste remix Take On Me feat. a-ha, er nok veldig bevisst. Han har nok endelig selv forstått at den versjonen var helt krise.
Nå er det litt vanskelig å vurdere den musikalske fremførelsen i denne sjangeren, selv om det kan nevnes at han faktisk spiller både flygel, keyboard og elektroniske trommer i løpet av kvelden, noe det fokuseres veldig på over storskjermene, sikkert for å vise tvilerne at han faktisk KAN spille musikkinstrumenter og ikke bare data. Men sceneshowet kan vi snakke om, for visuelt sett er dette høyt oppe på listen min over det estetisk tøffeste jeg har sett på en konsertscene. Og da mener jeg alt fra videoproduksjon, både på og ved siden av scenen, lyd, lys, enorme mengder med røyk, pyro og lasershow. For ikke å snakke med storslagent fyrverkeri. Dette var prima vare, og jeg skulle likt å vite hvilket budsjett man har hatt på produksjon her. Og så touchet med å levere ut armbånd med lys til alle som kommer inn på området. Alle båndene begynner å lyse idet Kygo kommer på scenen, og de skifter farge etter fargene på scenen. Blinker samtidig som det blinkes på scenen og lyser statisk når lysene er statiske på scenen. Veldig tøft!
Skulle jeg anmeldt kun selve showet hadde det kanskje blitt toppkarakter, men jeg er musikkjournalist, så det musikalske må nesten være med i betraktningen. Det trekker selvfølgelig ned, men nå har jeg vært på Kygokonsert, og det var ikke så ille som fryktet.
