Madness har bare hatt fire konserter i Oslo: 1980 (to på Chateau Neuf), Øyafestivalen 2009 og altså i år på et Rockefeller som var blitt utsolgt på en dag. De spilte utvilsomt for fans, hvorav flere hadde kjøpt seg det passende hodeplagget fez i merchandise-boden. Og gulvet formelig gynget da bandet på sedvanlig vis begynte med One Step Beyond. Men akkurat da savnet jeg snakkeintroen til Chas Smash, som sluttet for to år siden. Men hans rolle i Madness var uansett marginal på scenen: koring, trompet og tullball.

Ellers stilte gruppa med seks originalmedlemmer: den morsomme og spøkefulle vokalisten Suggs, gitarist Chris "Chrissy Boy" Foreman, basssist Mark Bedford, trommis Dan "Woody" Woodgate, saksofonist Lee "Kix" Thompson og keyboardist Mike Barson, som virkelig setter sitt preg på soundet med sitt piano. Og de var forsterket med ei blåserrekke: trompet, trombone og sax. Madness spilte selvsagt hitene publikum forventet å høre. De beste versjonene på Rockefeller syntes jeg var Embarrassment (med lang saxsolo), The Sun and the Rain og Shut Up.

Madness photo 20161001_0210_zpsjqzu51mn.jpg

Men Madness bød også på albumkutt. Det var gøy å høre Take It Or Leave It, NW5 (overraskende mye allsang på denne låta fra 2009) og partyklassikeren Bed and Breakfast Man. Og de hyllet sine helter: I Chase The Devil av reggaelegenden Max Romeo og Girl Why Don't You av ska-kongen Prince Buster, som døde i sommer. Han ga forresten navn til debutsinglen fra 1979, The Prince.

Vi fikk også fire helt nye låter fra albumet som kommer i slutten av oktober, Can't Touch Us Now. Men bare førstesinglen Mr. Apples fikk noe særlig respons. Madness trengte forresten to forsøk på å få spilt tittelkuttet. Noe som var gøy for noen, men slett ikke alle, var det faste innslaget "Chrissy Boy's Showtime". Da forlater Suggs scenen, mens gitaristen får synge en hardrockklassiker til playback. Oslo måtte lide seg gjennom AC/DCs Highway to Hell.

Madness photo 20161001_0068_zpscogmrnz6.jpg

Madness' låter er korte, og etter å ha spilt tjue, hadde det bare gått en time og et kvarter av konserten. Ekstranumrene begynte med at Suggs sang "Happy Birthday, Rockefeller" kun kompet av blåserrekka. Så fulgte den nye Mr. Apples, Prince Buster-klassikeren Madness (med litt av Elvis' Burning Love i introen) og den fantastiske gledessprederen Night Boat to Cairo fra 1979. Denne strikkmotor-låta med dobbel sax/tåkelur-intro fikk vi i en lang, glimrende versjon. Alt i alt var dette en stor konsert med kjempestemning, og jeg tror alle forlot salen med et smil om munnen!

Foto: Terje Dokken