Foto: Oddbjørn Steffensen


Høstmørket er tilbake, og hva er vel da mer passende enn en bekmørk metalaften på Hulen i Bergen?

Vi er der først og fremst for å se Kampfar, men også Vreid er blant de fremste på den norske svartmetallscenen per i dag. Deres siste plate Sólverv har trillet til toppkarakter mange steder, og selv om dette er bandets sjuende plate, er det også en plate hvor de virkelig har vendt tilbake til sine røtter. Det de leverer på Hulen i kveld, er til stor begeistring for et stort og hengivent publikum.

Vi skal heller ikke glemme Dreamarcher, som er kveldens første band på scenen. Dette er et band jeg må innrømme at jeg ikke er veldig kjent med før nå, men etter deres supportsett, konkluderer jeg med at det skal bli spennende å følge med på hva som kommer fra den kanten i tiden fremover. Lydbildet beveger seg gjennom både blackmetal-riff, vakre harmonier og mer progressive og tidvis psykedeliske partier med jazzelementer. Veldig kult og veldig spennende!

Først når klokken begynner å nærme seg midnatt, går Kampfar på scenen med en intro hvor bandet tar over for mystiske backtracks. Etter et par minutter kommer Dolk selv på scenen åpner ballet med å rope ut –Innocence of fire, og når konserten da avsluttes senere med brannalarmer og evakuering av Hulen, lukter dette legendarisk med en gang!

 photo art_zpsx1vpgek0.jpg

Men det skjedde jo ganske mye mellom konsertåpning- og avslutning. Det nevnte utspillet –Innocence of fire er åpningsstrofen til Gloria Ablaze, som setter standarden for resten av konserten. Dolk får publikum bra med seg, men det må nevnes at det er et litt mer dødt publikum nå, enn da Vreid var på scenen for en halvtimes tid siden. Det henger nok også sammen med at en del sogninger har tatt turen til Bergen for å se sine helter på Hulen, og det er også ganske mange folk her i kveld med Vreid t-skjorter. Likevel vil jeg hevde at Kampfar er et hakket mer vitalt band på scenen. Mer energi og visuelt mye tøffere, selvfølgelig mye på grunn av frontmann Dolk.

Utover i konserten er vi innom materiale både fra deres kritikerroste album fra 2015, Profan, og helt tilbake til «urgamle» låter fra midten av nittitallet. Og selvfølgelig spiller de godbiter som Troll, Død Og Trolldom, Daimon, Tornekratt, Hymne og Dolk har etter hvert hele publikummet i sin hule hånd.

Når de etter hvert avslutter kvelden, som nå har blitt natt, med det som kanskje er mine favoritter, fantastiske Mylder og seige Our Hounds, Our Legion som altså kulminerer i brannalarmer og evakuering av Hulen, blir dette er særdeles minneverdig opplevelse. Jeg tviler litt på at ansatte og frivillige på Hulen ikke er enig, men sett utenfra er dette faktisk en nesten perfekt avslutning på en fantastisk konsert!