Jeg hadde ikke sett Bob Hund live på nesten en generasjons tid, vi snakker siden gjennombruddet med den eminente, legendariske skiva ”Jag rear ut min sjal” som kom ut i 1998. Så jeg var ganske så spent på hva jeg hadde i vente. Vi snakker om et band som feirer 25 års jubileum i år, en vokalist som nærmer seg 50. Slike ting kan medføre så mangt; de fleste band blir oppløst langt før den tid, mange av bandmedlemmene blir gjerne uvenner og lei, og ender opp i pengekrangel og den slags. Ikke minst entusiasmen – som man skulle tro gikk ut av vinduet etter et kvart århundre på veien.

Dette var overhodet ikke tilfellet denne høstkvelden - på et Rockefeller pakket til randen. Bandet entrer scenen og setter i gang med ”Underklassens clown” – andresporet fra den siste skiva. En Bowie-aktig låt som har blitt omarrangert nesten til det ugjenkjennelige. Det låter bra. Deretter går de over i ”Düsseldorf” – en gammel klassiker som ikke bobler så mye som originalen. Bandet virker litt slitent innledningsvis.

Men så tar vokalist og kapellmester Thomas Öberg grep, han introduserer jentekoret – for øvrig en glimrende ide; å invitere et lokalt pikekor til å kore på noen av låtene – de tilfører en veldig allsang-lik stemning på en bra måte som varer ut kvelden skal det vise seg. Öberg snakker entusiastisk og samfunnsengasjert om hvordan disse er vår fremtid, de yngre, de i publikum – entusiasmen smitter over på publikum, bandet bryter inn i ”Hjärtskärande rätt” og nå kjennes det helt rett – smilene begynner å bre seg over hele Rockefeller nå.

Bob Hund - Rockefeller - 19.10.16 #1 photo DSC08927_zpsjal0orr7.jpg

Rytmeseksjonen begynner virkelig å gynge med beatene i ”Popsång (mot min vilja)” og ”Harduingetmankandansatill?” Vokalist Öberg slenger den knallrøde skjorta, poserer halvnaken som bare Iggy Pop kan. Han rager over publikum – han er høyt oppe på monitoren og tar virkelig over stedet. Han pisker og jager opp publikum for hver låt – stemningen i huset bare stiger og stiger – spesielt med slagerne i trekløveret ”Hörlurar”, ”Nu är det väl revolution på gång?” og ”Helgen v.48”. Det er virkelig fest på huset nå og Oslo føles mer som en heidundrades lørdag enn en kald og fuktig onsdag.

Man blir helt satt ut av vokalist Thomas Öberg. Energien, entusiasmen, vittigheten, galskapen, hans intelligente måte å kommunisere med publikum og hvordan han driver de, han pusher de – han kødder med de uten å harselere. Han vil ha mer av de, ber om det, krever det og får det. Mannen er sjef. Mannen er overalt oppe på scenen, til høyre, til venstre, nede i publikum, ute i publikum. Han stjeler fra Jagger, han stjeler fra Iggy Pop, men han leverer en pakke som blåser alle de store av banen. Thomas Öberg burde skrive en håndbok for vokalister – hvordan opptre på scenen og hvordan holde publikum i din hule hånd. For en mann! For en mester i sitt fag.

Bob Hund - Rockefeller - 19.10.16 #3 photo DSC08998_zpsyikge42x.jpg

Resten av konserten er bare pur glede, en pop-symfoni og en fest for alle involverte. Bandet smiler fra øre til øre og det så ofte introverte Oslo-publikummet er i ekstase. Vi kunne like gjerne vært i Madrid eller hjemme i Malmö. Bandet kommer tilbake på scenen hele to ganger etter øredøvende rop fra publikum. Vi vill bara åka mera, mera, mera!

For en fantastisk aften evigunge Bob Hund!

Tusen, tusen tack!

Bilder: Pierluca Taranta
pierlucataranta@gmail.com

Setliste for kvelden:
-----------------------
Underklassens clown
Düsseldorf
Hjärtskärande rätt
Popsång (mot min vilja)
Harduingetmankandansatill?
Hörlurar
Nu är det väl revolution på gång?
Helgen v.48
Brooklyn salsa
Tralala lilla molntuss, kom hit ska du få en puss

Encore:
Din piñata
Ett fall & en lösning
Blommor på brinnande fartyg

Encore 2:
Det skulle vara lätt för mig att säga att jag inte hittar hem,
men det gör jag; tror jag
RockaBilligt