En liten stund før konserten starter i Palaise 12 i Brüssel sier en blasert tv-produsent til meg: – Jeg så den forrige turneen, og den var ikke det helt store, så jeg har ikke noe tro på at denne gamle fisen klarer å hoste opp noe spektakulært lenger.

Det er vanskelig å være uenig i at forrige turné hadde et nivå som var langt under det en burde kunne forlange med Jean-Michel Jarre, noe som jeg også påpekte i min anmeldelse. Det var litt trøtthetstegn å spore hos en artist som har vært en pioner både på plate og konsertfronten.

Det var lite spor igjen av Jarres store og ekstravagante multimediashow, som toppet seg med 3,5 millioner publikummere i Moskva i 1997. Mannen som var den største inspirasjonskilden til rave parties og til standardshowene som dagens Spotify- og DJ-artister kjører så ut til å være, ikke bare forbigått, men akterutseilt.

 photo 5Y3A8488_zpsu5xfbgko.jpg

Men så dempes lysene i den omgjorte utstillingshallen i EUs hovedstad. Ikke mange minuttene etter er vår frykt blitt gjort til skamme. De intenst bassdrønnende hjerteslagene som starter Heart of Noise fra Electronica 2 får mageinnholdet til å riste. De gjennomsiktige LED-skjermene som dekker scenen fylles med rød farge, og sakte men sikkert skiller de seg og synthkongen står på en forhøyning midt på scenen, med en medmusiker på hver side av seg, og så er vi i gang.

Etter en rolig og stemningsfull start er det rett på med et effektshow som du ikke har sett maken til, det kan jeg garantere. Det er verken billige triks som konfetti eller pryoteknikk. I stedet får vi tredimensjonale animasjoner og effekter, uten å måtte bruke de hersens 3D-brillene. Dette gjøres ved hjelp av LED-skjermene, som kan flyttes både sidelengs og fram og tilbake. Jeg snur meg til den skeptiske tv-mannen, og han sitter med åpen munn. «I take it back!» sier han stotrende til meg etter at Jarre har ønsket velkommen.

 photo 5Y3A8193_zps0kwaqlq0.jpg

Setlisten består stort sett av låter fra de fire timene med musikk som han ga ut på Electronica 1 i fjor og Electronica 2 i år. Noen gamle klassikere er mikset inn i showet, men det er kraftig omarrangert, slik at de passer inn i helhetsuttrykket. Spesielt er den sammenhengende miksen av Oxygene 8 og remiksen av Zero Gravity et fantastisk øyeblikk, men også blandingen av Equinoxe 4 og Glory er strålende.

I begynnelsen av konserten er publikum høflig reserverte, men i det showet tar mer og mer av, både når det gjelder musikk og effekter, er folk på føttene og danser. Det begynner å nærme seg raveparty. Stoler? Ha! De står vi på!

 photo 5Y3A8279_zpswyjkutll.jpg

Vaktene ser skrekkslagne ut, men gir etter hvert opp å be folk sette seg. Stemningen er uansett magisk og det er ingen tegn til bråk eller sure miner. Det hele mens laserlysene tegner mønstre og striper over hodene våre.

Det er også noen musikalske overraskelser underveis. Jarre spiller en gitarsolo på slutten av Conquistador og på Brick England er Neil Tenants vokal erstattet med en vocoder.

 photo 5Y3A7910_zpspd7gxzix.jpg

Det hele kulminerer i et ekstranummer hvor Jarre beærer oss med en forhåndslytt på Oxygene 17, fra det kommende Oxygene 3-albumet som kommer ut i desember. Dette framføres mens Jarre står midt inne i et hologram av Oxygene-jordkloden med hodeskalle, som roterer rundt ham. Den består av en herlig fargepalett som etter hvert eksploderer over hele scenen.

Den evig unge franskmannen smiler bredt til oss, og vi ser at han vet det vi tenker: - Dette vil bli kopiert av mange. Jeg er tilbake i førersetet igjen!

 photo 5Y3A8114_zpsr8i5ij63.jpg

Fredag 28. oktober spiller han i Oslo Spektrum. Gled deg!

Alle foto: Hogne Bø Pettersen