Foto: Jørn Veberg
Normalt er jeg ganske treig til å sjekke ut andres anbefalinger, men 3 ting gjorde at jeg trykket på en video som plutselig havnet i feeden min. 1) Tittelen hadde navnet Satan i seg. Uansett hva man måtte mene om Satan; kjedelig er han ikke. 2) Christoffer Joner så ut til å være med. Uansett hva man måtte mene om Joner, så pleier det stort sett å være kvalitet over det han gjør. Og 3) Artistens navn; Hohlbrugger. Hva i all verden?
Et kjapt søk på nett gjorde meg ikke mye klokere. Kun et intervju via Spotify, og en plateanmeldelse i Stavanger Aftenblad tror jeg det var. Men albumet til singelen lå ute. Og i hele resten av september og oktober har The Choirboy vært soundtracket til en mørk og lang høst. Det er ikke til å komme i fra; Jeg har blitt forelsket i Hohlbruggers fantastiske stemme og mørke tekster.
Derfor står jeg altså på Revolver en sen torsdag i november, sammen med ca 50 betalende gjester - mange med stavangerdialekt - og er spent som en fjær på hvem denne mystiske herr Hohlbrugger er og hva han har tenkt til å by på denne kvelden. Det kjennes faktisk litt ut som en blind date.
Hohlbrugger, som virker som en ganske nedpå og rolig fyr der han presenterer seg med caps, dress og kassegitar, har med seg et band bestående av Arthur Berning (som også er skuespiller forteller internett. Visste jeg hadde sett deg før), Eirik Lye (Thomas Dybdahl), Espen Kvaløy (The Beachheads), Jens Borge og Anders B Hauge, og ute videre introduksjon setter de i gang settet som, naturlig nok, i sin helhet består av materialet fra albumet. Noe som betyr at alle får sine favoritter spilt.
Personlig synes jeg Evil er en tvers igjennom genial sang på plata, og Hohlbrugger skuffer ikke når han fremfører den live med en herlig dose bitterhet, og når han og bandet drar på er det gåsehudfaktor involvert. Rewarded In Heaven er kanskje den sangen jeg liker minst fra før, men den funker som fjell live der bandet bygger opp Hohlbrugger som en ekte svovelpredikant. Uten tvil klarer de å videreføre stemningen fra albumet ut i konsertlokalet og ca. en times konsert går fort.
Han avslutter med Out Of Love, som er så sår og trist, og som synges med en så myk stemme at det omtrent bringer tårer til øyekroken, så inderlig vakkert!
Til å være førstereis med debutalbum og turné (er det egentlig en turné? Umulig å si, det er ikke annonsering denne mannen scorer høyest på), så er dette en fantastisk start. Det er litt begrenset hva man får ut av et sted som Revolver lyd- og lysmessig, og et publikum som holder ca. 3 armlengders avstand gjennom hele konserten (såpass høflige er folk at Hohlbrugger er nødt til å spørre om folk i det hele tatt drikker alkohol denne kvelden). Men Hohlbrugger og band beviser at de sporenstreks bør settes høyt opp på det norske musikkartet.
Jeg vet ikke hvor du har vært eller hva du har gjort Oliver Hohlbrugger, men jeg håper inderlig du har kommet for å bli!
