Foto: Terje Dokken



Alter Bridge tok med seg sin hardtslående og melodiøse hardrock til sin hittil største innendørsscene i Oslo søndag.

Men før den tid ble det et lystig gjensyn med en gammel storhet på Sentrum Scene. Living Colour fikk noen velfortjente overskrifter og fyldig MTV-spilling da 80- ble til 90-tallet, med låter som Cult Of Personality og Love Rears It's Ugly Head.

Living Colour photo 20161120_0499_zpssdorqhpy.jpg

I 2016 er gjengen den samme som den har vært siden tidlig på 90-tallet, med Vernon Reid, Corey Glover, Will Calhoun og Doug Wimbish i rekkene. Og det låt upåklagelig av den funky gjengen som spilte låtene vi husker; Never Satisfied, Ignorance Is Bliss og Time's Up i tillegg til de tidligere nevnte.

Etter et kjapt sceneskifte var det klart for den første Alter Bridge-konserten siden 2011 i Oslo. Myles Kennedy har frontet Slash sitt soloband på Sentrum Scene i mellomtiden, men denne gangen var det (litt mer) hans tur til å fylle amfiteatret på Arbeidersamfunnets plass.

De klarte det nesten, og Alter Bridge har mange fans i Oslo som hadde forberedt seg på store refrenger, inkludert Come To Life, Ghost Of Days Gone By og låten Kennedy presenterte alene denne kvelden; Watch Over You.

Alter Bridge photo 20161120_1231_zpsftnkfkqv.jpg

De har fem gode album ute nå, og de tok et større jafs av Blackbird enn årets The Last Hero, med et fornuftig utvalg av ABIII, Fortress og One Day Remains.

Alter Bridge er en jovial gjeng, men de mangler kanskje en artist i front. Kennedy synger bra, men han minner mer om han litt rocka leieboeren man mistenker å spille i band, enn en som har turnert verden rundt med Alter Bridge, som vokalist i Slash sitt band og en som faktisk var vurdert tli å erstatte selveste Robert Plant i Led Zeppelin for noen år siden.

Alter Bridge photo 20161120_1255_zps4qbijv07.jpg

Men han er lett og like, denne litt bleke og syltynne "boy next door", som både synger og spiller gitar og faktisk er en av vår tids beste vokalister det klassiske hardrock-segmentet.

For der er også Alter Bridge relativt alene i sin høylytte og lettere aggressive, men likefullt melodiøse hardrock. De byr ikke på metal av vår tid i bås med Mastodon, Gojira eller noe annet, og heller ingen progmetal sammenlignet med Opeth. Det er ingen humoristisk rock'n roll i stil med The Darkness, ingen boogierock som Airbourne, og de har heller ingen tunge 70-tallsreferanser som Rival Sons og The Temperance Movement eller sørstatsreferanser som Black Stone Cherry.

Alter Bridge photo 20161120_1656_zps5bsdhouv.jpg

Kort og godt holder Alter Bridge på med sitt, og de vokser stadig. En tøff produksjon og et klokt utvalg fra de fem platene ble resepten på Sentrum Scene søndag.

Man kunne selvfølgelig ønske seg enda mer publikumsfrieri, men i valget mellom en stødig stemme i en litt kjedelig innpakning, eller en sirkusartist uten vokalpondus er likevel valget enkelt.