Så hva er det da, spør du? Tenk deg Rockabilly (du vet; 50-talls ståbass og fete sleiker og Elvis og alt som er gøy), og så blander du inn litt punk, og litt rock, kanskje noe blues, hiver på noen tekster om zombier og setter opp farta på ståbassen såpass at det ser ut som bassisten tidvis rir et vilt dyr, og voila! Der har du, grovt fortalt, svaret.
Nå er kanskje ikke LA baserte Tiger Army det mest outrerte av dem, all den tid bandet har nedskalert både hårsveis og zombiefakor, men de regnes likevel som et av de store bandene, og derfor var det stas å endelig få se dem her i Oslo, og at Parkteatret var nesten fullt denne kvelden. Dette til tross for at bandet aldri har besøkt landet i de 20 årene de har eksistert.
Vokalist Nick13 (som også har et eget soloprosjekt verdt å sjekke ut), har på europaturneen angivelig slitt med forkjølelse og har måttet kansellere flere konserter før denne tirsdagskvelden, og det tok litt tid før stemmen ble varm, men et par sanger inn i konserten var den heldigvis på plass, publikum så ut til å tine opp, og Nick13 selv så ut til å være i særs godt humør.
Setlista bestod av litt av hvert fra katalogen bandet har opparbeidet seg i løpet av de siste 20 årene, inkludert flere låter fra den nye skiva V som Firewall, og I Am The Moth, men også gamle klassikere som F.T.W, Trance og Never Die.
Som alltid var det flere låter man kunne tenkt seg å høre når de nå først hadde tatt turen, og jeg synes vel kanskje de kunne kostet på seg å spille flere klassikere til fordel for den nye skiva, all den tid dette faktisk var første gang i Norge og nesten å anse som en introduksjon for mange i publikum. Likevel leverte Tiger Army en god konsert (og får forresten sinnsykt med pluss i boka for å bruke lysriggene for alt de var verdt. Fy og fanden jeg er lei av konserter med kun back light, men det er en annen sak), og så er det bare å håpe at det ikke tar 20 år før de kommer tilbake igjen, eller at det tar 20 år før noen booker mer psychobilly til hovedstaden. For denne kvelden var, om noe, et bevis på at sjangeren også har fått et lite fotfeste her hjemme.
