Foto: Terje Dokken



I 1987 var Bon Jovi, Def Leppard og Europe overalt hvor du kunne snu deg. Men vi her på berget hadde også våre egne; TNT. Og de av oss som koste oss stort til Seven Seas og de andre låtene fra Knights Of The New Thunder allerede i 1984 kunne nesten ikke vente til en oppfølger var på plass.

13. april 1987 var ventetiden over. Tell No Tales ble TNTs store flørt med de store massene, og det holdt nesten til at Ronni Le Tekrø, Tony Harnell og resten kunne spise litt kirsebær med de store.

TNT photo 20170113_1303_zpsypixmofy.jpg

Veien har vært humpete siden den gang, men nå får vi bare håpe at forholdene innad i bandet holder, etter over ti ustabile år.

Torsdag startet TNT sin 30-års jubileumsturné på Gjøvik til blandet mottagelse. En forkjølet frontfigur, og en setliste som var barbert ned til et absolutt minimum for å kunne kalle det en fullverdig konsert.

TNT photo 20170113_1541_zps28qnobfz.jpg

Det var med det litt blandede forventninger man gikk til Rockefeller denne fredagen - fredag den 13. til og med - men foran en fullsatt sal var det fort klart at TNT hadde lagt det lille ekstra til for at denne kveldens skulle bli magisk.

Visst var Harnell forkjølet, og både pratet og sang skjørt gjennom konsertens 90 minutter. Men det var ingen sutring, bare glede. Glede over å ha solgt hver eneste billett, glede over å feire et klassisk album, og glede over å være tilbake - nok en gang.

TNT photo 20170113_0922_zps7cqlmu1t.jpg

Harnell sang seg inn på den litt merkelige åpningslåten Give Me A Sign fra 2003, men så var vi der vi skulle være med kveldens første Tell No Tales-klassiker As Far As The Eye Can See. Senere kom også et av høydepunktene for oss som har hørt mye på albumet; Desperate Night, med en Harnell som til tross for forkjølelse var klokkeklar i toppen da vi kom til refrenget.

En hals under pari gjorde imidlertid de 30 år gamle balladene Child's Play og Northern Lights litt rustne, men det var likefullt hyggelig å høre de gamle favorittene. Bandet ellers var i godt gammelt slag, med en konsentrert Diesel Dahl som spilte trygt bak trommene og nykommeren Ove Husemoen som serverte stødige basslinjer selv om han ikke akkurat var et visuelt fyrverkeri på scenen.

TNT photo 20170113_1561_zpszsvs0mnq.jpg

Borte var også mye av det innspilte koret, og TNT sto med det frem som et fullverdig liveband uten juks og fanteri.

Det handlet mye om 80-tallet fredag, inkludert et fint knippe Intuition-slagere som Forever Shine On, Tonight I'm Falling og tittelsporet. My Religion fra 2004 er imidlertid et eksempel på hva det "voksne" TNT kan få til. Den gangen, for 13 år siden, var det et fantastisk comeback - og fredag var låtene derfra stort sett det eneste vi fikk fra TNT i senere tid med sine Invisible Noise og She Needs Me.

TNT photo 20170113_0976_zpssj1ydb9h.jpg

Et nytt album er på trappene, det første med Harnell i front siden All The Way To The Sun fra 2005, og da får vi bare håpe de tar med seg godfølelsen etter å ha gjenopplevd 1987 på nytt, blandet med de beste øyeblikkene fra My Religion.

En internasjonal platekontrakt med Frontiers er også signert, og det er på god tid at TNT "proffer" ting opp igjen, og melder seg på i et internasjonalt konsertmarked. Kanskje til og med få My Religion, All The Way To The Sun og ikke minst Intuition ut på iTunes, Spotify og Tidal også? Det skader så absolutt ikke å spre det gamle budskap!

Oppnår TNT den oppmerksomheten de fortjener i 2017, kan vi nok regne med våre gamle helter en liten stund til.

Spesielt hvis alle medlemmene holder seg der de skal.