Lenge var det tvil om Green Day kom seg på beina og ut på turné igjen etter vokalist Billie Joes uttalte problemer med en kombo av avhengighet og aggresjon i 2012. Så stilte Donald Trump til valg, og ikke ulikt 2004 og American Idiot dukket det litt overraskende opp ei skive i sommer, og den slo det gnister av enkeltspor på.

De åpnet med Know your enemy , før de spilte gjennom Bang Bang og Revolution Radio før de omsider slo beina under publikum med Holiday. Det går fint an å si at Ola Nordmann sitter på berget og er en observatør når statene får ny president, men når hele Oslo Spektrum roper "NO TRUMP" det de klarer, er det helt klart bensin på bålet fra vokalist Billie Joe Armstrong.

Innimellom låtene skinner hans tunge politiske engasjement igjennom. "Jeg hater fascister, Donald Trump er ikke min president!", brøler han. Man får se flere sider av han i løpet av kvelden. Han har lært seg to fraser på norsk, "tusen takk" og "jeg elsker deg", og han bruker de flittig. Fra første til siste låt er konserten en eneste lang publikumsflørt. Han dro i løpet av kvelden både barn og unge opp på scenen og førstnevnte dro inn jackpoten. Coverlåta Knowledge av Operation Ivy ble delvis spilt av en lyslugget gutt på 10 år, som til slutt fikk en gitar(!) av vokalisten. Han holder et tempo som får de andre til å se litt kjedelige ut, men samtidig er kombinasjonen av den energiske, inspirerende og samtidig litt , men ikke veldig sinte Billie Joe, jokeren Tre Cool på trommer, og evigunge Mike Dirnt på bass en kombinasjon som appelerer til alle fra 14 til 99 år, noe aldersvariasjonen i publikum bærer preg av.

Mellom gitarbytter, flyvende BHer og "eeeyoooh" rakk bandet å spille i underkant av tredve låter, fra den brede katalogen bandet har opparbeidet seg siden 1993. Basket Case , She og King for a day kommer som perler på en snor. Flere reagerer med gapende glis og et par tårer når saksofonist Jason Freese drar åpningsstrofene fra Careless Whisper og trommis Tre Cool får sjansen til å skinne når trommestikkene flyr under nye Still Breathing.

Kvelden ser ut til å bli rundet av med anthemaktige Somewhere Now fra Revolution Radio, men tradisjonen tro kommer gutta på scenen igjen. De spiller ni minutter lange Jesus of Suburbia før Tre og Mike igjen går av scenen og Billie Joe og den akustiske gitaren hans står igjen. Gjennom en vegg av tårer og mobillys spiller han seg gjennom den såre balladen Ordinary World før Good Riddance. Litt tøys med lyden i starten er tilgivelig etter en sånn maktdemonstrasjon. Etter nesten tredve år i gamet, er det ikke verst å fortsatt være relevante for et så bredt publikum. For å få til det må man være ganske kule, rett og slett verdens beste band. Og det er Green Day, hvertfall for meg.